Flinke Minusen min :)

Igår og idag har vi hatt noen fantastisk fine treninger. Igår hadde Tommy satt opp en bane på Åsen og satt opp en til til meg og Kathrine. Minus og jeg begynner endelig å bli en smule synket, og det koker som regel alltid ned til at jeg må gjøre en bedre handlerjobb. Jeg har nå blitt bedre på å stokke ben og armer og komme meg videre til neste moment og det tror jeg Minus setter stor pris på 😀

Gjeting

Angående gjetingen så gikk Minus prøve nå nylig og bestod! Jeg ser for å kunne gjøre det enda bedre på prøver med ham så må jeg trene mer og gjøre ting jeg får dårlig samvittighet for, så jeg har bestemt meg for å la gjetingen ligge på hyllen, målet var godkjent prøve og det har vi fått, check!

Lydighet

Etter opprykket og den fine konkurransen har vi fått ny giv i lydighetstreningen vår. Vi har trent endel med Linda, samt Siri. Apporten har vi slåss litt om, men har endelig kommet til enighet om at den skal ligge fint i munnen, ikke tygges på og at utgangstilling med apport er kjempegøy. Har jobber litt med fvf og utg.stilling for seg selv og ellers lagt en slagplan frem til romjula der vi skal debutere klasse 2. Minus har en fantastisk evne til å gå fra spurt ut til ruta eller frem over hinder, til etterpå å gå fvf, eller være statisk i dekk under marsj og stå under marsj. Dette setter jeg uendelig stor pris på da det var en stor barriere med Tinka (som gjetet med en gang hun trodde det muligens kunne bli kastet noe)

Tight turns

Idag klarte Kathtrine og jeg å få til et gjennombrudd i tight turns-treningen vår! Fin metode hentet fra flinkeste Bodil som vi nå har tatt med oss til våre hunder. Gleder meg til å se om det gir så god uttelling på Minus som jeg tror det kommer til å gjøre 🙂

Running contacts

Minus har nå både 2av2på og løpende på forskjellige kommandoer. Har for det meste hatt disse i separate økter, idag kjørte vi rc. Han gjør en bra jobb, men trener jeg for lenge eller tar for mange like repetisjoner finner han fort på å jumpe over… Uansett, han hadde en fantastisk fin oppbremsing ned 90grader av bommen og inn i slalom på wide turn-kommando og akselvridning, jeg ble superfornøyd 😀

Jessica Martins onlinekurs

Siri og jeg går onlinekurs for canadiske VM-deltaker Jessica Martins. Vi får leksjoner hver 14. dag, filmer og legger ut hvorpå vi får kommentarer etterpå. Jessica vet å sette opp kombinasjoner som får frem våre svakeste sider. Og godt er det, så får vi øvd og utviklet oss enda mer.

Triksekurs

I helgen var Tinka, Minus og jeg på triksekurs med Siddis Hundeskole. Hadde med meg begge inn i hallen de leier på Tjelta og det fungerte veldig bra. Når Tinka trente var Mini i buret (for det meste med åpen dør) og når Mini trente lå Tinka og slappet av på jakken min.

På teorien gikk vi gjennom litt om trening og mye og triks og hvorfor det er lurt å trene det. Vi så også mange filmer til inspirasjon.

Tinka

Tinka fikk trene på:

  • Stå på to bein
  • Bli bevisst på bakbena og løfte dem på targeter
  • Yogaballen
  • Apport
  • Targetting
  • Frys på post-it lapp
  • Strekke seg

Det kjekkeste med henne var at attityden hennes var på topp så og si hele tiden! Halen var opp og hun var løs og ledig i bevegelsene. Hun begynner og bli mer og mer lignende idealet jeg har av hvordan humøret hennes skal være når hun trener og det gjør meg glad 😀

Minus

Minus fikk trene på:

  • Burtrening
  • Klossen
  • Bakbena på klossen
  • Puppy-yoga
  • Hodet mellom forbena
  • Hoppstå
  • Yogaballen

Minus er overraskende flink. Han holder ut i et miljø hvor det trenes masse andre hunder, det bjeffes, løpes og lekes rundt ham og alt han vil er å få tak i saueskinnsleken jeg har i lomma. Han er kreativ og har sluttet å bli frustrert og bjeffe når han ikke får det til.

Minus piper endel i buret, må bli kosekvent med å lukke døra når det skjer og ta over et teppe. Når han er stille i 30 sek kommer teppet av, og er han stille i ytterligere 30 sek lukker jeg opp godbiter. Klarer han da å være stille innider så fortsetter jeg å belønne ham for å bli i buret. Høres veldig greit ut i teorien, men i praksis hender det at det blir litt mye å tenke på. Spesielt når fokuset mitt ligger på den hunden som faktisk er i trening og ikke den som venter.

Hver av dagene gikk vi med en drøss med hunder på tur på Hellesøstranda og det er fint med to velfungerende hunder som bare funker. Minus er enda litt opptatt av å løpe etter Tinka enn å komme inn å hente godbit. MEN han digger å leke mer enn han liker å løpe så planen videre er å belønne med godbit, deretter rett i leken, også med godbit igjen før han får «gå og spring». Har forsøkt litt allerede og det har alt løsnet endel.

Har fått masse treningsinsirasjon og tror det kommer til å bli enklere å strene strukturert nå fremover. Spesielt når det kommer til å sette på kommando og i tillegg opprettholde den frivillie atferden.

Oppdragelse av valp – valpekurs

Siden jeg snart skal ha valpekurs igjen bestemte jeg meg for å planlegge litt og tenke gjennom hva jeg ville fokusert på med ny valp. Listen ble ganske lang :o)
  • Starte med burleker med hundeseng og teppe samt bur selvsagt
  • Bygge verdi for å bli grepet i halsbåndet og plukket opp
  • Masse restrained recalls
  • Belønne masse kontakt og annen atferd jeg liker som at valpen tar initiativ til å legge seg i senga si, sette seg for å vente på oppmerksomhet, rolige bevegelser og lignende
  • Leke – drakamp – NULL kasting! (gjelder border collie)
  • Nesedytter
  • Passe på at valpen ikke får øvd seg på atferd jeg ikke liker: bjeffing, hopping, stjeling av mat, biting, draing i båndet, skrape på dører ovetredelse av grenser medfører time out med å holde i båndet eller at valpen må ligge 2 minutt på ‘plassen sin’
  • Omvendt lokking
  • Kommandoord «gå og hils» startes med med én gang
  • Ta hunden ofte ut for å luftes, ikke gå inn før den har gjort sitt (kaldt ute og valpen vil kanskje bare inn og glemmer at den egentlig må på do) Forsterke dobesøk ute med godbit (aner ikke om det har effekt) også med å gå inn igjen i varmen
  • Grunnferdigheter som sitt, dekk, hoppstå, følge etter fører med kontakt, klossen, balansetrening, sirkelarbeid
  • Bygge verdi for å «hilse» på nye skumle gjenstander (shape inn nesedytt på det skumle objektet for eksempel) og finne ut at objekter den går på kan både lage lyd og bevege seg
  • La valpen treffe trygge voksne hunder som helst bare overser valpen
  • La valpen leke med andre valper, pass på at ikke «feil» atferd forsterkes og at valpen er komfortabel og uredd
  • Ta med valpen i byen på kafé og pass på at den er rolig og trygg
  • La den få treffe mange hyggelige mennesker i alle former, la hilsingen skje rolig og kontrollert. Ingen leking og herjing
  • Tren med andre hunder i nærheten
  • Tren nær bilveier
  • Håndteringstrening
  • Masse benyttelse av premacks prinsipp for å bygge verdi for trening for å oppnå morsomme ting i miljøet
  • Sitte for å få på bånd og vente på ‘ok’ før mat og ut døra
  • Verdioverføring, leke/mat osv
  • Tren masse triks!
  • Venn hunden til masse forskjellige lyder og dyr

Foto: Morten Christensen

Handlingskurs dag 2

Denne onsdagen var en av de bedre. Susi var i bra form, selv om hun virket over gjennomsnittet sliten de to siste dagene. Hun gav som vanlig alt med bra fokus. Ingerid var grei og filmet igjen 😀 så vi fikk alt vi gjorde på film. Susi trenger å trene litt mer på antiflicking av og til, og jeg trenger å trene på å holde meg på den diagonale linja i byttet mitt. Flere av kombinasjonene ble repetert til ting fløt som det skulle, og jeg er godt fornøyd med utfallet.

Etter kursets slutt trente vi litt slalom, og det virker som at Susi trenger masse mer trening på proofing her, dvs øvelser hvos jeg står i ro, springer fra, snakker, springer ut til siden og lignende. Blant annet begynte Susi å brumle og hoppe over porter da jeg presset for mye på, så det må fikses 😉

Debutdato er klar, vi er meldt på og har betalt. Det som vi ikke har trent på er full vippe størrelse og vi har ingen felter what so ever. Her har vi en liten jobb og gjøre frem til konkurransen. Har nå bestemt meg for å trene kun 2 av 2 på frem til konkurransen, bare sånn at hun hvertfall tar feltet (jaja, slurvete og lite effektivt 😉 ) men det ordner seg da alltid for snille (meg) og sterke (Susi) jenter. Har ikke gitt opp de løpende feltene, men bare avventer litt med dem på konkurranse til jeg vet at de sitter.

Her er filmen fra onsdagskurset:

Gøy med hund

Hadde nylig et Gøy med Hundkurs for Antrozoologisenteret. På kurset gikk vi gjennom hvordan lære hunden atferder, hvordan belønne riktig og flere andre ting. Det gikk mest ut på bare å lære hunden og lære, samt lære treneren å trene på riktig måte i forhold til hunden de hadde. Kurset hadde fokus på kjekke ting man kan gjøre sammen med hunden, spor, freestyle, agility og lydighet var noen av sakene som ble gjennomgått. Kurset gikk over 8 ggr og var blandet med litt teori og mye praksis

Noen av deltakerne trener på klossen:

1

Ingerid sin leke slo godt an

2

3

Thihi – liker tunga på dette bildet

4

Hverdagslydighet – motbetinging

Jeg har fundert litt over hvordan jeg skal presentere hundetrening på en fornutig måte. Jeg liker veldig godt den tankegangen med å trene på holdning (attitude) fremfor å konsentrere seg for mye om å pirke på øvelser. For personer som kun er interessert i hverdagslydighet og at hunden skal fungere noenlunde, er det lett å fokusere kun på øvelser, for eksempel at hunden ikke kommer på innkalling. Det å fokusere på holdning (fra Svartberg) er ingen dum ting. Hvordan ser en hund som kommer på innkalling ut? Og hvordan ønsker vi at den skal se ut?

Jeg snakket med Siri på lørdag om oppsett på hverdagslydighetskurs. Hun nevnte noe som jeg likte veldig godt, en tankegang jeg selv har, men har ikke klart å formulere på samme måte. Jeg tenkte videre på det hun sa og fant ut at man kan nesten skrive en konkret liste med prioriteter i treningen hvis ting ikke fungerer som det skal. For eksempel

  1. Hunden må ville ha det du har (og må ville ha det mer enn det andre som er rundt i miljøet)
  2. Hunden må kunne tilby kontakt for å oppnå det du har, den skal fortsette å holde kontakten til neste belønning kommer
  3. Hunden skal kunne tilby atferder for det du har, og tilbyr samme atferd om igjen etter gitt belønning

Enkelt og greit… Har man da en hund som ikke kommer på innkalling, må man mest sannsynlig tilbake til punk 1.: hunden må ville ha det du har, mer enn noe annet i miljøet. Først må man jobbe opp gode forsterkere før man kan forvente at hunden skal komme på innkalling. I tillegg må man bygge opp en forventning til innkalling = det hunden har lyst på hvis den velger å komme.

Har man en hund som plutselig blir forstyrret av noen som passerer må man innimellom stoppe opp midt i treningen og trene på kindereggøvelsen. Selv om hunden rent teoretisk har tatt feil valg i treningen. Si jeg trener lineføring, og en hest passerer. Da vil heller hunden min se på hesten enn å jobbe for godbitene og lekene jeg har i lomma. Så da må jeg tilbake på punkt 1 eller 2, øke forventningene til belønning samtidig som det passerer en hest. I tillegg blir jeg nødt til å motbetinge hesten (som mest sannsynlig er litt skummel). Etterhvert vil ikke hesten være en forstyrrelse lengre, og da kan man kreve mer for godbitene. Av og til kan man kun kreve at hunden spiser godbitene man tilbyr.

Det kan være vanskelig å «gå tilbake» i treningen, og kun kreve en stille sitt med kontakt når hunden også kan gå 10 minutt fri ved fot uten forstyrrelser. Men hvis hunden blir forstyrret av omgivelsene sine, bør man heller trene på det.

Det jeg jobber med med Susi for tiden er å motbetinge folk som går forbi huset vårt, biler og annet som forstyrrer henne ut vinduet. Mange ganger har jeg bare ropt henne til meg, slik at hun ikke klarer å se ut vinduet, men det løser ingen problemer. Nå har jeg en skål klar med godbiter, og en klikker liggende. Hvis Susi da begynner å gi beskjed at «Lene!lene-lene-lene, det går MENNESKER (!) forbi!!!» så er jeg klar til å motbetinge. Målet er at Susi skal kunne titte på personen som går forbi huset uten å føle behov for å varsle. Det samme må jeg gjøre hvis jeg trener lydighet ute, og noe forstyrrer henne. Det er ganske frustrerende, men jeg vet det gir resultater.

Lily (min yngste cavalier) ble sparket av en tilfeldig forbipasserende da hun var liten, og viste verre og verre tendenser til å springe mot og bjeffe på mennesker vi møtte på tur. En kveld luftet jeg henne på jordet, det kom en jogger, det var mørkt og Lily løp etter han og bjeffet. Joggeren klikket plutselig på henne, snudde seg, brølte og trampet mot henne. Og Lilys redsel mot mennesker, spesielt joggere ble forsterket enda noen hakk… Dette slet jeg med ganske lenge, drev og motbetinget og trente kinderegg lenge. Det ga resultater og nå skal det mye til før Lily viser de samme bjeffetendensene, selv om jeg lar være å motbetinge.

Det er bare viktig for meg nå og ikke glemme å fokusere på motbetinging med Susi. Hun har mye vokting i seg, ogtrenger ikke utvikle skarpheten sin noe mer.

Nå gleder jeg meg til å komme meg hjem og jobbe mer med de løpende feltene hennes!

Instruksjon – hvor vil du legge nivået? – øyekontakt

I det siste har jeg diskutert litt med andre instruktører om hvor man skal legge lista når man holder kurs. Skal man instruere slik som man selv trener, eller skal man instruere det som er lettest å få til for en nybegynner? Skal man lære fra seg det alle kan få til, selv om det ikke er det mest effektive? Er det viktigere å få raske resultater på kurs, enn at det du lærer bort er mest effektivt i lengden?

Det dreier seg også om hvordan man vil være som instruktør, om man ønsker å formidle slik man selv trener, for man mener det er den beste måten å gjøre det på. Eller om man lærer bort noe som fungerer, er lettere i praksis, men som man ikke gjør selv. Skal man lære vekk forskjellige metoder å trene hund på, avhengig av hvem man holder kurs for, og hva de ønsker, eller skal man holde seg til samme metode alltid?

Instruer slik at alle kan få det til

Et av argumentene jeg reagerte på under diskusjonen var at man skulle lære vekk det som alle deltakerne kunne få til, selv om det finnes mer effektive metoder å gjøre det på.

For eksempel (som diskusjonen gitt ut fra):

a) lære hunden å ha øyekontakt når den arbeider, for å unngå fokus på leker/godbithånda/lommer etc.

Alternativ:

B) å lære hunden selvkontroll, å ikke gå etter belønningen selv om den er fremme.

Sistnevnte er kanskje vanskeligere å få til og mer omfattende, men vil lønne seg i lengden. Velger man som instruktør å gjennomføre a), vil man ta fra deltakerne muligheten for å utvikle hundens selvbeherskelse.

Om man velger a) eller b) er også avhengig av om man holder et hverdagslydighetskurs, eller et konkurranselydighetskurs, altså vil deltakernes ambisjoner gjøre at man velger enten det ene eller det andre.

Problemet kommer når man holder et konkurranselydighetskurs med deltakere som kanskje ikke har ambisjoner om å komme i Eliten med sin hund. Hvor legger man lista da? Diskusjonen gikk ut på at man skulle da legge lista slik at alle deltakerne skulle få det til, og ha muligheten for å utføre dette i praksis. Men frarøver man ikke deltakerne en mulighet for å bli skikkelig gode trenere, hvis man ikke stoler på at de kan få til det man lærer vekk? Skal man da lære vekk noe som er lettere å få til, og la være å lære vekk det «vanskelige»? Hva er mest kynisk, å anta at deltakeren ikke får det til, dermed gi dem lettere oppgaver, eller å forvente at deltakerne kan få det til og gi dem den metoden som du synes er mest effektiv, for så å la det være opp til dem å få det til senere?

Just do it!

Ikke alle kan bli verdensmestere, og om man blir det eller ikke kommer an på mange faktorer. De aller viktigste faktorene er å trene jevnt og masse, med gode forsterkere og kriterier til hunden. Som instruktør forsøker man å gi en oppskrift som deltakerne kan følge får å lykkes, og ofte er det ikke så vanskelig som det ser ut til. Det er ganske enkelt bare man lærer seg å tenke enkelt. Man trenger ingen doktorgrad i etologi, pedagogikk eller annet for å være en god hundetrener, de som får det til, er ofte dem som trener mest. At instruktøren da skal legge seg på et lavere nivå, får å «møte» nivået deltakerne tror/forventer at de er på, blir å gjøre dem en bjørnetjeneste.

Hva er instrukørens oppgave?

Hele argumentasjonen kommer vel egentlig ned på hva som er instruktørens oppgave. Skal instruktøren ta ansvar for at deltakerne skal få det til, stå å hjelpe til slik at alt blir helt perfekt, og la lite av ansvaret stå igjen til deltakerne til å bruke det de har lært? Eller skal instruktøren gi en forklaring/demonstrasjon på hvordan ting skal gjøres, forklare teorien bak og rettlede under praksis, og eller la resten treningen være opp til deltakeren? Hva lærer deltakeren mest av? Da kan man trekke den røde linjen direkte til hundetrening, den selvstendige hunden som må ta ansvar for egen trening blir den mest selvstendige og er den som lærer mest…

Har man deltakere som har trent mye på egenhånd og prøver og feiler selv, vil disse ta det «nye» på kurs lettere og kunne trene på det på egenhånd. Har deltakerne trent lite på forhånd, vil dette bli vanskeligere og man som instruktør må følge mer opp. Jeg mener at det ikke er instruktørens ansvar å få deltakerne til å trene selv, dette er helt opp til deltakerne. Velger en deltaker å melde seg på kurs rettet mot konkurranse, må man tåle å måtte trene ofte og mye på fritida for å få til det instruktøren lærer vekk. Og for all del, dette gjelder også hverdagslydighet, en hverdagslydig hund er det heller ingen snarveier til, dessverre…

Ta instruksjonen utfra deltakerens nivå

Det man kan gjøre er å variere det man instruerer til hver enkelt person, får en deltaker det ikke til fordi noe av det grunnleggende mangler, må man jo gå tilbake å løse det problemet som ligger i bunn. For eksempel må man høye verdien for leker/godbiter før man kan trene innkalling med en hund som ikke vil ha belønningene sine.

Øyekontakt – nødvendig for en lydig hund?

Diskusjonen gikk ut på det første eksempelet med øyekontakt, men trenger vi egentlig dette? Eneste argumentet var at hunden ikke fokuserer så mye på godbithånda og lekene at den glemmer hva den driver med. Jeg tror det er like omfattende å lære inn øyekontakt, og at den skal holdes, som å lære hunden å trene uten og overfokusere på leken eller hånda. Jeg har ikke trent inn øyekontakt med Susi, har foreløpig heller ikke hatt behov for det. Å terpe på dette på hverdagslydighetskurs eller privattimer ser jeg som bortkastet, da treneren ofte blir for fokusert på at hunden skal se opp i øynene og mister mange gode sjanser for å belønne. For eksempel hvor hunden skal sitte med eier før den får hilse på andre mennesker eller dyr, eller har aggresjonproblemer. Ofte er det vanskelig nok å trene på dette uten å ha krav om øyekontakt i tillegg. Fokus skal vi ha, men om den ser i øynene, på magen eller hendene har ikke så mye å si. Det er heller viktig å fokusere på belønningsplassering hvis man har problemer med at hunden går ut av posisjon for å gå etter hånda.

Oppsummering

Jeg synes ikke instruktøren skal lære vekk noe som er mindre effektivt, bare fordi det er lettere å få til i praksis. Jeg ville følt meg snytt hvis instruktøren sa en ting til meg, og senere ved å observere instruktøren trene, se at han/hun gjør det annerledes selv… Deltakerne melder seg på kurs for å få vite hvordan en instruktør løser ting med egne hunder, ikke for å bli fortalt en enklere og mindre effektiv løsning, bare fordi han/hun ikke er «flink» nok.