Jammen, det er jo bare å benytte seg av premacks prinsipp!
Fikk en liten kommentar i bloggen, under et innlegg hvor jeg skrev at Susi lekte godt, men ville ikke spise godbit, eller jobbe hardt for godbiten. Fikk kommentar på innlegget «hun spiser ikke gobiter sier du, men leker bra? haha det er jo bare premacks prinsipp!»
Vil derfor skrive et eget innlegg om Premacks prinsipp.
Hva er dette?
(Premack, 1959, 1963) states that more probable behaviors will reinforce less probable behaviors. Altså, en atferd som ikke er sannsynlig, slik som å sitte før maten blir servert, kan bli forsterket av matspising, som er en mer sannsynlig atferd.
Hvis et individ er kjent med at konsekvensen av å gjøre en atferd som ikke er «gøy» i seg selv, er å få gjøre noe som faktisk er «gøy», så vil den første atferden øke i sannsynlighet.
Dette er jo veldig logisk, og kan spores tilbake til operant læring…
Hundetrening – øke verdier
På kurs er det blitt mye prat om å få atferder til å få en «verdi». Dette betyr i praksis at man skal benytte seg av premacks prinsipp. Hvis hunden liker å leke, får den leke etter å ha passert støttene for et hoppehinder, selv om det å hoppe i seg selv ikke er forsterkende. Dermed vil det å passere støttene for et hoppehinder bli av verdi for hunden – for dette vil føre til noe den liker å gjøre.
«You have to finish your VEGETABLES (Low Frequency) before you can eat any ICECREAM (High Frequency)»
Burleker – samme her – det å gå inn i buret fører til å få lov å komme ut igjen (eller få godbiter der inne) for å leke eller jobbe mer (også oppnå leke eller godbit) Resultat: buret blir av verdi for hunden – her oppnår den jo så mye positivt
Så tilbake til kommentaren – bare å bruke premacks prinsipp
Susi jobbet dårlig for godbitene jeg hadde med meg. Det vil si, hun spiste dem, men heiv seg ikke rundt for mer etter å ha spist litt. Hun jobbet derimot litt bedre for å få leke. Hun lekte bra, og kunne gjøre noen få repetisjoner av det vi trente på (var rygging i dette tilfelle).
Så for å få opp verdien på godbitene kunne jeg gitt henne godbit – lekt, osv. Men i og med at godbitene ikke var en positiv forsterker i seg selv, vil det å spise disse, kun bli en måte for å oppnå leke. Og når man har en valp som er opptatt av mennesker, lukter og diverse, får man jo bare trent på at den skal spise godbiter. Godbitene vil derfor ikke ha ønsket effekt, jeg vil jo bruke dem som en positiv forsterker, ikke som en ny øvelse for å oppnå lek!
Jeg ville heller fokusert på BELØNNINGSKVALITET og KRAV til hunden før jeg satt meg ned og tenkte over premacks prinsipp, som egentlig ikke sier noe mer enn at en atferd som blir forsterket av en mer ønsket atferd (leke, spise, hilse på folk osv) vil øke i frekvens. Noe også operant læring beskriver presist.
Doggie zen på løpetisper, folk, andre hunder og mm
Hvis hunden din liker å leke med andre hunder, så kan den få leke med deg, så løpe og leke med andre hunder på kommando. Etterhvert krever man mer, at den for eksempel skal komme inn på plass, før den får leke med deg, eller springe direkte til de andre hundene. Hvorfor man i alle dager har behov for å kalle dette premacks prinsipp når man har definert forsterkning innen læringspsykologien har gått meg hus forbi. Kanskje man har fått behov for å skille mellom «primær forsterkere» og «sekundær forsterkere», eller bare belyse dette om at man må passe på at andre ting enn godbit og leke også er forsterkende for hunden.
Jeg synes ikke at man skal tenke for mye over premacks prinsipp. Det er begrenset hvor hardt en hund jobber for å få snuse i veikanten, eller hilse på folk og hunder. Men det er selvsagt greit å ha kontroll over situasjonen, at hunden vet at hvis den bare jobber litt til, og leker litt til, så får den hilse på folk. Men igjen så er det jo ønskelig at hunden faktisk arbeider for det VI har og tilby, slik at vi slipper å ha «værsågod» kommando på alt i hverdagen. Andre hunder eller folk kan være en forstyrrelse, men dette må hundene takle. Jeg ville heller hatt en hund som velger å arbeide med meg, fremfor å hilse på hunder under trening.
Har du en hund som heller vil snuse i bakken, eller hilse på folk under trening, så tror jeg ikke premacks prinsipp fører deg så mye lengre…
Konklusjon
Konklusjonen for meg vil være at jeg tar hensyn til at det er noen ting Susi jobber utrolig bra for og noen ikke. Men det viktigste er å finne noe hun liker, ellers å jobbe med såpass lave krav at hun lykkes og at jeg får belønnt, det vil si heller jobber inne i stua med godbiter, til hun klarer å lukke forstyrrelsene ute, ute av det lille søte hodet sitt.
Ellers ser jeg ikke noe grunn i å benytte seg av premacks prinsipp når man har læringsteoriene og gå etter, som forteller oss akkurat det samme.
Og videre: når jeg har problemer under treninga med Susi vil jeg heller fokusere på belønningskvalitet og krav jeg stiller. Har for eksempel byttet ut pølse med kalkun, og dette gjør stor forskjell…
Ellers en fin artikkel som også omhandler Premacks prinsipp her. Omhandler baklengskjeding. Premacks prinsipp blir brukt som argument for hvorfor øvelser som er baklengskjedet er mer stabile enn dem som er vanlig kjedet.