Akersborg Tinka

Tinka er tricolor etter «That will do Eddie» og en irsk kjent tispe jeg ikke husker. Hun ble kjøpt inn for gjeting av Strøm, men viste ikke noe interesse for sauen. Hun viser derimot stor interesse for folk, mat og leking . Siden Balder da ikke kommer til å bo hos meg, men hos noen som gjeter, tok jeg med meg Tinka på prøve. Plutselig satt jeg på to border collier… Ingerid var så hyggelig å være med meg til Eidsberg, og jeg var på besøk hos henne i går kveld da vi så at Tinka hadde løpetid! Ikke nok med at jeg ikke har særlig stor kontroll over den driftige Balder, så skulle Tinka komplitisere det hele med fristende tispelukt.

Heldigvis er begge trivelige hunder inne så Balder er for øyeblikket med meg i stua, mens Tinka sover på badet. Gikk en tur med de nettopp, Balder var i bånd, mens Tinka tuslet rundt løs fordi hun er så grei.

Det er ganske stor interesse for Balder, så jeg avventer en avgjørelse til hvem han skal til til jeg vet litt mer om de forskjellige alternativene. Viktig at han får det best mulig.

Ingerid var klar med kameraet da vi testet Tinka og her er noen av shotsa!Tinka leker bra

Så sånn ser hun da altså ut. Ingerid sydde et fint grønt halsbånd til henne med «Tipsy» – hun ser ut som en tipsy, og vi målte henne til å være et sted mellom 51 – 55 cm og ca 15 kg. Jeg synes hun ser litt rar og klumpete ut, litt som en aussie (fare for å fornærme aussie-eiere?) men da vi badet henne (hun luktet schtank!) så vi at hun var slank, rektangulær og ikke så tung som hun virker med all pelsen.

10083/07 BALDER – gjeterhund tilsalgs

I går var jeg hos Alexander Strøm og fikk testet hva som bor i Balder av gjeterinstinkter. I og med at jeg ser at Balder egner seg bedre som gjeterhund enn byhund  har jeg sammen med hans tidligere eier Even bestemt at Balder bør få være hos noen erfarne gjetere som vil bruke ham på sau. Han kan bli ganske heit på sauen og trenger derfor noen som kan gjeting og har trent hund fra før.

Er du interessert kan du ta kontakt med meg på mobil 90721682. Her har Alexander skrevet om Balder.

Balder er 2,5 år og er brukt på sau tidligere. Jeg hadde håpet å omskolere ham til lydighets-og agilityhund, men ser at Balder bør få gjøre det han trives best med, nemlig gjeting.

Ingerid Klaveness var med og tok bilder og filmet

Handling, film og trening

På onsdag var det igjen tid for handlingskurs med Fanny. Denne gangen trente vi på fremforbytter – som fremdeles er min største utfordring, bakbytter og serpentiner. Ved å se på videoen fra onsdag ser jeg at jeg trenger mer trening på å bevege meg frem til fremforbyttene, få flyt på bakbyttene og ellers så tar jeg opp serpentinarmen for sent i nesten alle tilfellene og vrir på bena. Har derfor begynt med rotering av ryggen på trening, slik at jeg kan utføre serpentinene korrekt 😉

suse copy

Susi er flink og rask, men hopper ganske fælt 😦 Noen ganger hører dere bare *HØH!* når hun lander, spesielt i en sving, og dette er ikke bra. Derfor har jeg fokusert på hoppeteknikk hjemme med hinderne i hagen, og jeg synes hun er dyktig. Vi får bare videreutvikle det hjemme, bygge muskler og fleksibilitet på henne, så blir hun hvertfall bedre. Vi har fått trent endel på bend work, distance grid og variere på høyden. Susi takler det alle meste fint, utenom bend worken. I griden går det greit, men hun sliter når det er på one-jump og høyden går opp. Jeg synes allikevel hun hopper fint innimellom og har blitt bedre på en jevn «arc» over hinderet, hvor hun før landet nærmere hinderet enn hun satset.

Har trent på 2 av 2 på, og dette går ok, men er ikke noe å juble for 😉 regner allikevel med at Susi treffer feltene på en eller annen måte i konkurransen om 2 uker, som også er det viktigste i første omgang. Drømmen er fremdeles de løpende feltene.

Trente på litt handling hjemme også, og støtte på problemet at Susi tok hinderet fra fremsiden i en 270-graderssving etter bakbytte. Susi pleier ikke å gjøre mye feil, men det regner jeg med er en feil, som vi må rette opp i. Har hatt endel problemer med at hun flikker, spesielt hvis jeg varierer på bakbytter og å løpe rett frem i en kombinasjon, men denne gangen tror jeg ikke hun flikket en eneste gang 😀

suuu

Miljøtrening

Tidligere i uka hadde jeg henne med til Ås sentrum fordi jeg skulle poste en pakke, og bandt henne utenfor posten. Trente på flat dekk og at hun ikke skulle bjeffe. Det gikk ok, helt frem til noen hyggelige personer ville hilse på denne søte svarte saken utenfor posten. Trenger ikke være redd for at noen klarer å stikke av med henne hvertfall, for hun er rask med å gi beskjed når fremmede tar kontakt 😉 Trente også på at hun skulle legge seg når jeg satt meg ned på en benk ute, og på bussen.

Har også shapet henne til å touche hoftene sine og bøye hodet mellom fremlabbene.

Video fra onsdag:

Hjem til Stavanger

Nå er vi snart pakket ferdig, Susi har fått på seg sitt tøffe pigghalsbånd(pigger utover!!) (også referert til som mudibånd) og jeg har krøpet nedi en fin jeans for å se pen ut ved siden av Susi (hun stjeler som regel oppmerksomheten). Nå gjenstår egentlig bare PCen, den kan ikke pakkes ned før til slutt, hva skal jeg ta meg til, da, da?

I morgen er det agilitykonkurranse i Stavanger. SBK arrangerer. Jeg skal være skriver i morgen (skal prøve å lure inn noen ekstra sekunder på alle border collisene), men satser allikevel på å få lurt dommeren til å måle Susi. Så i morgen kveld vil det være offisielt hvilken klasse Susien skal gå i. Kommer hun i mellom må hun konkurrere mot sine fine firbente sheltievennen (pass opp Karine og Lassie) i tillegg til Fannys Shejpa, hvor jeg satser på å ta dem på tid, men hvor de sannsynligvis slår oss på løpende felt og slalominnganger. Kommer vi i stor må vi trene myyyyeee meeeereeeee hoppeteknikk (somewhat boring), men får da også sjansen til å gå må de store gutta og hevde oss der. Det er en fordel å gå i mellom og være en av de største i klassen, og uheldig å havne i stor hvor Susi blir den minste av alle. Heldigvis er Susi en maniac med seriøse mentale problemer, så hun er galen nok til å klare seg bra blant de store også. Og hvis hun ikke klarer å ta de inni ringen vil hun nok alltids klare å ta dem utforbi, både store og små 😉

Det skal bli herlig å komme hjem til grått vestlandsvær og mamma. Lille Lucie er blitt gammel og skral og har kanskje ikke så lenge igjen. Det skal bli fint å trene med henne og den galne Lily. Også skal det blir kjekt å se gamle treningvenner med gamle og nye hunder, og se hvor langt de er kommet i treningen.

Hverdagslydighet – motbetinging

Jeg har fundert litt over hvordan jeg skal presentere hundetrening på en fornutig måte. Jeg liker veldig godt den tankegangen med å trene på holdning (attitude) fremfor å konsentrere seg for mye om å pirke på øvelser. For personer som kun er interessert i hverdagslydighet og at hunden skal fungere noenlunde, er det lett å fokusere kun på øvelser, for eksempel at hunden ikke kommer på innkalling. Det å fokusere på holdning (fra Svartberg) er ingen dum ting. Hvordan ser en hund som kommer på innkalling ut? Og hvordan ønsker vi at den skal se ut?

Jeg snakket med Siri på lørdag om oppsett på hverdagslydighetskurs. Hun nevnte noe som jeg likte veldig godt, en tankegang jeg selv har, men har ikke klart å formulere på samme måte. Jeg tenkte videre på det hun sa og fant ut at man kan nesten skrive en konkret liste med prioriteter i treningen hvis ting ikke fungerer som det skal. For eksempel

  1. Hunden må ville ha det du har (og må ville ha det mer enn det andre som er rundt i miljøet)
  2. Hunden må kunne tilby kontakt for å oppnå det du har, den skal fortsette å holde kontakten til neste belønning kommer
  3. Hunden skal kunne tilby atferder for det du har, og tilbyr samme atferd om igjen etter gitt belønning

Enkelt og greit… Har man da en hund som ikke kommer på innkalling, må man mest sannsynlig tilbake til punk 1.: hunden må ville ha det du har, mer enn noe annet i miljøet. Først må man jobbe opp gode forsterkere før man kan forvente at hunden skal komme på innkalling. I tillegg må man bygge opp en forventning til innkalling = det hunden har lyst på hvis den velger å komme.

Har man en hund som plutselig blir forstyrret av noen som passerer må man innimellom stoppe opp midt i treningen og trene på kindereggøvelsen. Selv om hunden rent teoretisk har tatt feil valg i treningen. Si jeg trener lineføring, og en hest passerer. Da vil heller hunden min se på hesten enn å jobbe for godbitene og lekene jeg har i lomma. Så da må jeg tilbake på punkt 1 eller 2, øke forventningene til belønning samtidig som det passerer en hest. I tillegg blir jeg nødt til å motbetinge hesten (som mest sannsynlig er litt skummel). Etterhvert vil ikke hesten være en forstyrrelse lengre, og da kan man kreve mer for godbitene. Av og til kan man kun kreve at hunden spiser godbitene man tilbyr.

Det kan være vanskelig å «gå tilbake» i treningen, og kun kreve en stille sitt med kontakt når hunden også kan gå 10 minutt fri ved fot uten forstyrrelser. Men hvis hunden blir forstyrret av omgivelsene sine, bør man heller trene på det.

Det jeg jobber med med Susi for tiden er å motbetinge folk som går forbi huset vårt, biler og annet som forstyrrer henne ut vinduet. Mange ganger har jeg bare ropt henne til meg, slik at hun ikke klarer å se ut vinduet, men det løser ingen problemer. Nå har jeg en skål klar med godbiter, og en klikker liggende. Hvis Susi da begynner å gi beskjed at «Lene!lene-lene-lene, det går MENNESKER (!) forbi!!!» så er jeg klar til å motbetinge. Målet er at Susi skal kunne titte på personen som går forbi huset uten å føle behov for å varsle. Det samme må jeg gjøre hvis jeg trener lydighet ute, og noe forstyrrer henne. Det er ganske frustrerende, men jeg vet det gir resultater.

Lily (min yngste cavalier) ble sparket av en tilfeldig forbipasserende da hun var liten, og viste verre og verre tendenser til å springe mot og bjeffe på mennesker vi møtte på tur. En kveld luftet jeg henne på jordet, det kom en jogger, det var mørkt og Lily løp etter han og bjeffet. Joggeren klikket plutselig på henne, snudde seg, brølte og trampet mot henne. Og Lilys redsel mot mennesker, spesielt joggere ble forsterket enda noen hakk… Dette slet jeg med ganske lenge, drev og motbetinget og trente kinderegg lenge. Det ga resultater og nå skal det mye til før Lily viser de samme bjeffetendensene, selv om jeg lar være å motbetinge.

Det er bare viktig for meg nå og ikke glemme å fokusere på motbetinging med Susi. Hun har mye vokting i seg, ogtrenger ikke utvikle skarpheten sin noe mer.

Nå gleder jeg meg til å komme meg hjem og jobbe mer med de løpende feltene hennes!

1. økt med Susis valg

Etter feil fokus  i treningen til Susi, har jeg nå hatt den første økten hvor jeg bevisst gikk inn for at Susi skulle ta alle valgene selv. Må legge til at inne når vi shaper triks og annet er det ikke noe problem med fokus på samme måten som ute, og jeg har heller aldri hatt stort behov for å kontrollere henne. Har prøvd å finne et blogginnlegg Fanny har skrevet om samme greiene angående setteren deres Pi, men fant det ikke. Feel free to google it yourself 😉

Hvertfall gikk jeg ut med Susi belønnet henne for å sitte for døren åpnet seg og sa okay på at hun kunne springe ut. Hun sprang ut og jeg stod igjen. Så kom hun inn igjen og satte seg i døråpningen. Jeg belønnet og løste henne fra sitten og gikk ut sammen med henne. Susi tok noen seiersrunder på gårdsplassen og jeg trasket bare rundt og ventet på at hun skulle ta kontakt. Etter omkring 3 minutt kom hun innom fikk klikk og godbit og fortsatte på runden sin. Jeg trasket og jeg merket på henne at hun nesten ventet på signal fra meg. Passet på at jeg ikke stilte meg opp konkurransemessig, som er et signal for utgangstilling. Det tok ganske lang tid før Susi valgte å komme innom igjen. Imidlertidig stod hun gjerne og så litt på meg og ventet, da hun ikke fikk kommando fortsatte hun å snuse eller leke i snøfonnene. Det som var litt synd var at vi ble forstyrret av noen unger som løp og ropte på veien, hvor jeg måtte rope til meg Susi og begynne motbetinging. Etter forstyrrelsen var forbi fortsatte jeg med samme opplegg som tidligere.

Etter det ble Susi kjempeflink til å være hos meg og var mye mer utholdende enn hun pleier. Vi trente også på noe Thomas nevnte. Man kaster godbiter til hunden. Når hunden slutter med snusinga og tar kontakt, klikker man og kaster en ny godbit. Poenget er at hunden skal bruke kortest mulig tid på valget om kontakt etter spist godbit. Susi ble veldig god på dette etter 2 repetisjoner.

Alt i alt ble det en veldig bra økt. Lite tull og mye bra fokus. Begynte kommandering av stå på avstand. Susi prøvde sitt og smelle ned i dekk, og da hun ikke fikk det til ga hun fra seg et frustrert bjeff! Noe som er veldig lenge siden hun har gjort! Ble overrasket og begynte og le, men innså at jeg måtte gi henne en timeout og gjorde det. Gleder meg til neste økt med Susi!

Skitur

Idag har vi ikke fått gjort så veldig mye konstruktivt, jeg har fikset symaskinen og begynt på fleecedekken til Susi, sydd en ny leke med pip og shapet litt triks. Ute har vi jobbet litt på innmarsj og fokus. Forsøkte også litt på løpende felt, men idag var de virkelig dårlige… Kanskje hun var litt sliten etter lydighetstreninga? Rart var det hvertfall :-O

Klarte å få med meg Harald på skitur idag, her er noen bilder 😀

imgp2532

imgp2533

imgp2534

imgp2540

imgp2550

Dagens trening så langt

Inne

Inne har vi trent på å ikke ta leke på fri-signal, men kun på ta-den, i tillegg til å kunne gå fri ved fot rundt den uten å ha fokus på den. Det samme med godbiter på bakken. Susi synes det var mye vanskeligere med godbitene på bakken enn leken, så får vel fokusere litt på det fremover.

Ute

Ute har vi trene på løpende felt og svinger etter feltet. Satte opp ett hinder etter planken på «gå!gå!gå!» skal hun spurte frem og ta hinderet og springe videre fremover, og på «sususus» skal hun springe ut planken og svinge til meg. Har trent litt på nedbremsinger før på hinder og tunnel, og det gikk veldig bra på planken også. For sikkerhetsskyld hadde jeg planken mye lavere enn jeg pleier, siden jeg begynte med nye ting denne økta.

Ett hoppehinder

Etter pause trente vi på ett hoppehinder. Sist gang jeg trente hoppeteknikk var Susi veldig støl, og det har gjort at når jeg setter henne bak et hinder og setter meg i posisjon likt hoppeteknikkøvelsene har det hendt at hun vegrer seg. Derfor brukte vi noen repetisjoner på lave høyder for å bygge selvtillit for den situasjonen igjen. Ingen vegringer idag. Trente også på springe fremover på kommando på ett hoppehinder og svinge inn til meg på kommando. På både planken og hinderet spiller min fart/posisjon stor rolle. Dvs hvis jeg ønsker nedbremsing bremser jeg selv eller står i ro, hvis jeg vil ha spurt fremover løper jeg med. Susi har blitt veldig god på ett hoppehinder og legger fint inn et ekstra steg og tar et kort hopp ved svinging. Har enda ikke fått trent bend work med henne, jeg ser det trengs masse, men vil helst bruke bumps de første gangene, og det har jeg ikke.

Its yer choice… NOT!

Siden igår har jeg passet en 6 mnd gammel hund for Ingerid og Sigurd. Hannvalpen er foreldrene til Sigurd sin og trengte pass siden den bjeffet så mye og huseierne til Ingerid klikker vinkel ved bråk fra hundene. Susi var veldig lite begeistret for den plagsomme valpen, og ville helst jage ham ut av huset i starten, men kunne gjerne leke med ham på tur.

Susi kjører the hard way

Han  er veldig glad i godbiter så begynte å trene litt med ham, han ble utrolig flink på omvendt lokking, så vi avanserte til litt burleker etterhvert. Her hjalp det veldig mye å ha en Susi som knurret hver gang han forsøkte å gå ut av buret, så han kunne etterhvert ligge der inne med en god del forstyrrelser. Haken var at Susi måtte være i nærheten, da! Klarte å lære opp Susi til at Reiku (snodig samisk navn på en hund) kunne få lov til å gå ut av buret, og drev med litt omvendt lokking. Utrolig hvor raskt det går med en hund som ikke har lært spesielt mye på forhånd! Begynner å virkelig glede meg til min neste valp, har lært så ufattelig mye på det året jeg har hatt Susi.

It’s still not yer choice

Jeg og Harald satt og spiste. Jeg hadde en skål med godbiter på bordet for å kunne belønne flinke hunder. Da Harald og jeg skulle rydde av bordet, lå Reiku på gulvet og Susi i sofaen. Reiku reiste seg for å forsyne seg av godbitene på bordet, men ombestemte seg rask da en dyp knurring hørtes fra sofaen. Flinke oppdragende Susi! I tillegg gikk hun mellom Reiku og kjøkkenbenken da han prøvde å stjele mat. Noen fordeler må det være å ha en hund som har litt syk trang for å kontrollere omverdenen!

Susi med barnetekke

Sigurd og Ingerid har vært innom her mye i helga, og hatt med den nye valpen Bris, som Susi har vært så flink med! Hun klarer å dele gjenstander med henne og leker forsiktig og stille! Jeg tror jammen Susi ville blitt en utrolig snill og tålmodig mor, noe jeg egentlig aldri ville ha ventet meg. Men etter å ha sett henne sammen med Bris må jeg si at hun har masse av de egenskapene en god tispemor bør ha!

Utfordring

Vel, enda en utfordring fra Inga, denne gangen skulle man finne frem til det sjette bildealbumet, og det 6. bildet. Og jammen var det en mudi der!

Dette var fra i fjor høst, da Karine, Julie, Maria og jeg satte opp en liten hoppkombinasjon i hagen til Karine. 3 mudier fikk prøve seg og alle var veldig flinke 😀

agilitymudi-035

Dette tror jeg er Fenris, veldig uskarpt bildet, men litt kult så har ikke fått meg til å slette det enda 😀 Litt flaks, for da lå det jo der i det 6. albumet som det 6. bildet klar til en utfordring!

Jeg sender ikke utfordringen videre 😛 den kommer seg nok rundt allikevel