Vel hjemme igjen

Sitter på Capricci en søndags ettermiddag og titter ut på menneskene som vandrer forbi i tykke jakker, luer og votter. Det er vinter og jul i Stavanger og jeg lurer på hvorfor ingen skrur av air conditionen ute, siden det allerede er ganske kaldt.

Tinka ble hentet natten etter at vi kom hjem fra Bangkok, klarte ikke å la være å ta den lille svippturen opp til Bergen til Maia (bare 4,5 timer i en behagelig bil!) og Tinka virket glad og fornøyd. Hun overså meg på det groveste da vi hentet henne, men jeg bestakk henne med bolle i bilen på vei hjem, så nå er vi bestevenninner igjen! De som sier at kjærlighet ikke kan kjøpes tar feil. Det kan jeg bekrefte blant annet gjennom kvinnene som kommer innom her på Capricci og forelsker seg i et par sko hos oss 😀 Ser kun kjærlighet i øynene på de når de flyter ut døra med en Capriccipose i hånda.

Forskjellen på Asia og Stavanger

  • Når det blir under 25 grader i Asia skrur man av air condition, i Stavanger står den på døgnet rundt
  • Selgere i Asia reagerer ikke rart når man spør om rabatt siden man er så gode venner, kassadama på Rimi skjønte ikke greia med «Åååh, siden jeg kjøper så mange brød og bananer av deg, min gode venn, så får jeg vel litt rabatt?»
  • Skuffelsen i Stavanger blir stor når man finner ut at champagneflasken på 23.25 koster 500,- og man ikke kan trekke fra noen nuller på prisen for å konvertere til norske kroner.
  • På utestedene spiller de bare ukjente sanger i Stavanger, hvor ble det av Spice Girls og Vengaboys? Og karaoken???
  • Når man står opp i Stavanger og ser at det er sol ute er det langt på dag og man kan ikke bare hoppe inn i bikinien og legge seg på balkongen uten å pådra seg blærekatarr og influensa – heldigvis ikke dengue feber, but still…
  • I Stavanger er det ingen mygg, men foretrekker mygg fremfor 2 grader og underkjølt regn
  • Hundene i Norge kan faktisk koses med uten at du risikerer bitt og rabies
  • Markedene i Stavanger er like store som i Asia, med en fjerdedel så mange produkter og en tiendedel så mange mennesker – bare at de menneskene som er her er dobbelt så store eller mer som i Asia.
  • I Stavanger går skostørrelsene til nøds ned til 35, i Asia visste man at man fant 38 eller mer i kvinnesko, men ikke fordi kvinnene der har like store ben som skandinavere. Those damn ladyboys…
  • Folk i Stavanger er mye penere, og når man ser en utrolig pen jente, kan man anta at hun er jente. I Thailand var det kjempemange flotte kvinner, men ikke fullt så mange flotte menn, for samme grunn som skostørrelsene…
  • I Stavanger har vi agility. I rest my case, I’m staying!

Ikveld durer Tinka og jeg avgårde til ridehallen for første agilitytrening på ages! Grugleder meg, aner ikke hva Maia har trent 😀 Men vet at hoppeteknikk skal prioriteres sammen med løpende felt og slalom så får jeg se hvordan sirkelarbeidet ligger an.

En bloggoppdatering med bilder og høydepunkter fra turen kommer! Stay tuned

Du vet du er på reisefot når…

… du har tatt inn på et altfor fint og dyrt hotell, går inn på toalettet og første som slår deg er «Åh! Gratis dorull, den må jeg ta med meg!» (Ikke alle toaletter i Asia er utstyrt med noe så eksklusivt som dorull)

  • Du vet du har vært i Thailand lenge når du begynner å bli lei av mangoshaker
  • Du vet du har vært på Khaosan Road lenge når du faktisk vurderer om pingpongshow er verdt å se
  • Du vet du ikke har solt deg nok når du fremdeles tror at solen ikke gjør deg solbrent etter 2 timer i bikini
  • Du vet du har vært for lenge i Asia når du ser en 60 år gammel overvektig mann med to unge asiatiske kvinner i armene, og du hverken reagerer eller kommenterer synet mens de går inn på hotellet
  • Du vet du har vært lenge i Asia når du finner maur i maten, plukker dem ut og spiser videre
  • Du vet du har vært ute for mange ganger når du skjønner at 2 for 1 bucket ikke er en god deal
  • Du vet du er backpacker når du klipper i klærne dine for å få de til å ta mindre plass og for å få ned vekten på sekken
  • Du vet du er backpacker når du spør i parken om å få henge opp hammocken og spørsmålet tilbake er «for resting or camping?»
  • Du vet du har vært i Pattaya lenge nok når – vent, hvem drar til Pattaya?
  • Du vet du er i Laos når du får fremmede folk satt ved siden av deg på bordet mens du spiser middag
  • Du vet du har opplevd Laos når du skjønner at curfewtidene hotellet setter opp ikke gjelder deg
  • Du vet du har vært lenge i Asia når du vet at Happy hour ikke nødvendigvis betyr det samme som hjemme og du styrer unna andre smilefjesprodukter
  • Du vet du er i Asia når du må stoppe opp annenhver meter for å ta bilde av et morsomt skilt
  • Du vet du har vært på tubing i Vangvieng når du våkner opp dagen etter med pink eye, masse sår og blåmerker og når man møtes ved frokosten må alle sammenligne og finne ut hvem som vant
  • Du er reisevant når du ikke lenger tror at de lokale bærer tingene dine for å være greie
  • Du er reisevant når du reagerer med «how much?» når noen sier «my friend!»
  • Du vet du har reist på budsjett når du setter pris på AC og en varm dusj
  • Du er reisevant når du vet du ikke vil bo i bungalow ved stranden på Koh Tao igjen
  • Du vet du kan navigation under vann etter å ha dykket i Nha Trang, Vietnam
  • Du har vært for lenge i Asia når du legger merke til at ethvert night market er forskjellig og alle standene må jo oppleves!
  • Du vet du har vært for lenge i Asia når du kjøper munnbind og finner ut at du faktisk har behov for det
  • Du vet du er på budsjett når du pruter bussturen ned 7 kroner og er kjempefornøyd
  • Du vet du har kjørt buss i fjellene i Asia når du er provosert over at ingen vet at de skal bremse på giren nedover og sukker oppgitt over den svidde gummilukten og 7 asiatere som løper rundt bussen og heller vann på bremsene så det dugger på vinduene
  • Du vet du har kjørt for mye i trafikken  i Asia når dødsangsten er borte og man sovner på bussen
  • Du vet du er i Asia når de vekker deg midt på natta under nattbussturen for å sende deg ut av bussen og inn i en lokal butikk
  • Du vet du er i Vietnam når du følger med på taxometeret som en hauk for du vet ikke om du sitter på med mafiaen eller ikke

Åååh, denne listen kan bli så mye lenger 😀

 

You and me in paradise

Skyer har begynt å dekke den ellers blå himmelen over Phnom Penh, Kambodsja og jeg sitter og funderer på om tiden går like fort alltid. Nå er det 11 dager igjen til jeg er hjemme, 36 grader kaldere og en reise rikere. Disse 80 dagene våre har gått både fort og seint. Og jeg klarer ikke å slutte å fundere på om det føles like lenge for de der hjemme, den ene dagen nesten lik den forrige.

Skulle gjerne oppdatert bloggen oftere, men i Laos hvor vi har tilbrakt tiden de siste ukene har vi hatt en dårlig tilkobling til wordpress.

Her er et bilde fra idag, tar tuktuk fra flyplassen i Phnom Penh inn til Mekongelven. Stig har på seg Vietnam t-skjorten sin.

«ska sje klaga på verken bassenget eller været her»

Har nettopp fått døyva sulten med 3 våruller og et glass husets hvitvin og forsøker å samle tankene omkring turen. Problemet er at det skjer så mye hele tiden at man ikke rekker å blogge om alt 😀 Skal forsøke å få skrevet litt om alle de «viktigste» stedene i løpet av de neste dagene med bilder og annet snacks.

Det er så trivelig å være ute å reise. Man møter andre likesinnede som man tar følge med et lite stykke før man tar farvel. I går tok Stig og jeg farvel med 4 nye gode venner fra storbrittania. Rart hvor fort man blir glad i andre mennesker og det er alltid trist å si farvel. Man deler mange opplevelser sammen som få andre har og man vet heller ikke om man noengang sees igjen. The thrills of travelling.

A person on a holiday doesn’t know where he’s been. A traveller doesn’t know where he’s going.

Vi får til stadighet spørsmål som «So, how long are you staying?» eller «Where are you going?» og svaret vårt er ganske ofte «we have no idea». Vi drar når vi føler oss klare til et sted som frister med den bussen som klaffer eller timer det med noen nye venner. Vi finner det hotellet som føles riktig for både lommebok og komfort og lever deretter. Jeg sitter og kjenner på hvor godt det skal bli å komme hjem til rutiner, familien, venner og ikke minst Tinka, men lurer på hvor lang tid det tar før lengselen etter backpackerlivet kicker inn på ny. Og kan man noengang bli kurert?

Halong Bay, Vietnam

Stod opp altfor tidlig forrige torsdag og sjekket ut av hotellet Little Hanoi 2 (fantes flere Little Hanoier). Jeg var morgengretten som vanlig og Stig stakk ut for å handle noe frokost til oss. Dette var 3 dagen i Hanoi og vi skulle ut til kysten for å ta båt ut til Halong Bay som står på listen over et av Unescos World Heritage sites. Halong Bay har stått på listen over «vil se» for denne turen.

Godgjengen på båt på vei ut til båten: nordmenn, austrians, amerikanere, tyskere og engelskmenn, fin blanding 🙂

Trøtte ble vi hentet av vår guide som skulle følge oss til minibussen sammen med resten av turistflokken (bææ). Vi ble stuet inn i bussen etter kvarters gåing med all bagasje. Mens vi kjørte ropte guiden vår innimellom ut informasjon, med en unødvendig høy stemme som resulterte i at en jente fra Østerrike med kort mørkt hår og kule solbriller ropte «OKAAAY!!!» da han var ferdig. Dette løsnet tension ganske greit og jeg følte at båturen kom til å bli morsom. Han mest med to briter: Ben og Danny, vi senere fant på sprell med i Hanoi og et hyggelig par fra San Fransisco, Cathrin og Robert.

Utsikt fra båten, vietnamesiske flagget.

Etter 1,5 timer i den lille bussen stoppet vi uti ødemarken på et sted hvor vietnameserne hadde bygget et stort bygg, og pakket det fullt med souvenirer. Irriterte ble vi tvunget ut av bussen, den kjørte rundt hjørnet på bygget og ble møtt med et skilt «No waiting in the entrance area» Aha – så vi måtte inn for å se på de fine «hand made» tingene duikkevethvaerellerskalbrukestilmendeharhvertfallutroligmangeavdem.

Guiden: «If you look closely and have a lot of imagination you can see animals and even persons in this natural cave!» Så hvertfall mange jellyfish, men guiden hadde noen morsomme historier om formasjoner som lignet litt på det han snakket om 😀

Utsikt fra øverst i grotten. Halong Bay og masse turistbåter

Morsomt skilt inne i grotten

Båtturen var morsom, vi smuglet med oss litt gladvann sammen med våre nye venner. Fikk med oss en fantastisk grotte, kajakking og svømming. Jeg fikk meg en ufrivillig svømmetur etter kajakkturen, da Stig dyttet med ut5for brygga. Ble møtt med guidens «no-no-no! Not here! Later!»

Halong Bay er helt fantastisk flott, stod tilog med opp 0600 etter altfor lite søvn for å få med oss soloppgangen, de bildene med rød sol på er for øvrig fra den fantastiske solnedgangen kvelden før 😉

Resten av bildene kan ses i et slideshow, enjoy 😀

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

 

Aktivitet på morgenkvisten

Ankom Saigon igjen klokka 0700 etter 12 timer på en sovebuss (se bildet under). De vekket oss klokka 0230, fordi vi skulle ut og spise (les legge igjen penger) på en slags restaurant som også var en slags kiosk… Ganske irritert klatrer vi ut av bussen, litt senere enn alle andre, og mister nesten bussen bare fordi vi skulle kjøpe litt joghurt… Det gikk bra,da 😀

Sovebussen

Stig synes det var komfortable senger og sluknet med en gang

Og ble vekket igjen for å ta bilde av meg også

Hentet fra Lonely Planet:

How to cross the road in Vietnam:

  1. Never look a driver in the eyes as your cross the road, it initiates an act of sudden death chicken – in this situation the pedestrian generally loses out.
  2. Don’t run across the road, it shows fear and you’re more likely to get mowed down.
  3. Feel free to use fellow tourists as human shields as they cross the road, all’s fair in love and Vietnam road war!
  4. Under no circumstances, never, never ever,  even if your life depends on it… turn back! It’s a sign of weakness.
  5. Always have a facial expression similar to Stallone’s – “If you mow me down bastard, I will peel myself of the ground an use your eyeballs to make my Pho tonight!”
  6. When crossing, sing to yourself “it’s a small world after all”, hey it might not prevent an accident but the driver may take pity on the obviously crazed person crossing the street.
  7. Never put your hand up at cars to tell them to slow or stop, it only acts like a red flag enticing a raging bull.
  8. Smile, because if your going to get run over, at least make the driver feel like your enjoying the situation.
  9. Standing in the middle of the road and trying to take a photo is never a good idea.
  10. Finally, if worse come to worse and you stuck in the middle of the road, calmly sit down, put head between your legs and kiss your arse goodbye.

Have fun crossing the roads in Vietnam!

Stig prøver seg

Ankom som tidligere skrevet kjempetidlig på morgenen, men her var det fullt liv, også i parken. De sprang rundt og trente aerobic (husk klokka er rett rundt 0700) og badminton og gudene vet hvor lenge de alt hadde vært der…

Dansende folk:

Fine, fine blomster på vannet i parken

En vietnameser som het Sai snakket lenge med oss i parken og var utrolig hyggelig, han hadde en kjempesøt hund og snakket masse om Vietnam til oss.

Her trengs ingen ord

De er skikkelig gode på å holde trærne kule og freshe, Norge har noe å lære her

De er evig rare, og her kommer beviset på at alle er forskjellige, men at morgenaktivitet er å foretrekke

«I am the great warrior!» Litt yoga på morgenkvisten er tydeligvis veien å gå i Vietnam, så jeg tok meg noen øvelser

Er tilbake på Higlands Cafe og må si jeg liker meg godt i denne chill restauranten med gode stoler og vennlige servitører. I ettermiddag tar vi fly til Hanoi for å få med oss ett og annet waterfall samt Halong Bay. Er fornøyd med været her i Saigon i motsetning til på kysten, hvor det regnet katter hele dagen… Bilder av det ligger på face 😀

 

Komfortsone

For ett år siden drev Anne og jeg å utvide komfortsonene. Bare enkle ting, for eksempel en ny ting til lunsj hver dag eller gjøre noe man ikke følte for som man egentlig hadde lyst til. Det gir en befriende følelse og ikke lenger være fanget av komforten av noe trygt, følelsen av kontroll over ens egen liv er ubetalelig.

Denne turen er noen ganger en stor test på mine egne grenser og komfortsoner. Hver dag må man spise noe nytt fordi det man spiste igår ikke er tilgjengelig, nye folk, nye steder, ny mat, nytt språk. Av og til vil jeg bare stoppe opp og være i ro i noen dager, føle på hvordan det er å ha vaner, noe trygt og kjent før vi setter oss i en ny buss til et nytt ukjent sted.

I forrigår var vi på Pogo bar i Mui Ne, en backpackerbar hvor alle skriver på veggene. En linje stod skrevet rett bak der vi satt på sakkosekker og spiste burgerne våre, og den festet seg: In this life, EVERYONE’S crazy. You just have to find people that are the same crazy as you.

Galne mopedkjørere i Saigon

Ho Chi Minh City, Vietnam

«Enjoy your hot tea and cold ice cream, mister» fniser servitøren til Stig på Highlands Coffee mens hun setter det vi har bestillt ned på bordet. Jeg ler høyt med og er fornøyd med valget kald cola og is.

Saigon Center får meg til å føle meg som hjemme, her har de blant annet Mango og La Zensa med tilsvarende priser. Forskjellen er bare at man blir møtt med 5 smilende ansikter ved første skritt inn i butikken «WELCOME TO LA ZENSAAA!!» som umiddelbart får meg til å føle en urge til å snu på hælen. Noe de stive prisene også fikk meg til å gjøre.

Jeg bare antok at når vi kom til Bangkok i Thailand så kom det til å være slik støyen i Asia var overalt, til jeg ankom Ho Chi Minh. Samme støyen, bare akkurat som at det er mer av den, pluss at sjåførene er enda mer hissige på hornet. Vi ble lurt til å betale en årslønn for taxi til hotellet (som en bekjent av en bekjent eier) og vi følte oss en smule lost i den store nye byen.

Optimist som jeg er har jeg gjort et ærlig forsøk på å lære litt vietnamesisk, men etter å ha hørt dem snakke ble det litt verre. Jeg har sittet for meg selv og forsøkt å følge uttalen som står i boken bare for å finne ut nå at det ikke ligner bittelitt på vietnamesisk engang. Jeg har ikke gitt opp, er ikke det, jeg tror bare det kommer til å ta lengre tid en jeg først antok.

Utslitt etter nok en reisedag, kollapset på den blomstrete senga, til og med før jeg rakk å rote til hotellrommet

Hotellrommet vårt er blomstrete, lavt under taket og midt oppi all støyen. Vi bega oss ut igår kveld i håp etter noe å spise. Vi så et koselig sted, inne, med air condition, hvor det så noenlunde trygt og greit ut. Det var en japansk restaurant hvor maten blir laget rett foran deg på en grill.

Megaskeptisk til alt dette nye, ny mat, ingen gaffel og kniv, rar sopp og skåler og sauser og you name it, uvant hvertfall.

En dame stod over oss og snudde på maten på grillen hele tiden og jeg synes det var litt stress og spise på den måten. Etterhvert gikk det mye bedre:

Det var faktisk utrolig god mat og da blodsukkeret kom seg opp klarte jeg å lure frem et ekte smil 😀

Prøver febrilsk å lære meg noen gloser vietnamesisk, fikk hjelp av en servitør med uttalen

For å konvertere til norske priser har Stig funnet ut at man tar vekk de fire bakerste tallene og ganger med tre. 250 000 Dong er altså 75 NOK. Igår brukte vi 350 kroner på taxi til hotellet, et par sko til meg, en genser og den fancy middagen, herlig for budsjettet 😀

Bilder og oppdatering – Hua Hin, Koh Tao, Krabi og Koh Phi Phi

Jeg har blitt dykker! Har tatt dykkerlappen ned til 18 meter og sett masse skumle fisker. Tok open water sertifikatet på Koh Tao, en øy utenfor østkysten på Thailand. Stig og jeg har vært på turiststedet Hua Hin, ridd hester, fått manikyr (okay det har bare jeg gjort) og vandret rundt på night marked.

Under følger endel bilder fra Pattaya, Hua Hin, Koh Tao og Koh Phi Phi og omegn

Tigerkos, Pattaya og annet

Lene: «naaaaaahw!! se den søte leoen!!»

Leoen: «bluh»

Nom-nom-nom

Bak denne leoparden var det en tigerunge også, håper de har det bra når de ikke er inne i byen og underholder turister…

Stig: «Rekk tonga t kamera, begge to!»

Begge to: «mmnnnnnnh!»

Stig backpacke Bangkok. Finn ein feil (Thai-folk liker ikke føtter og alt som har med disse å gjøre, sandaler i ansiktshøyde er visst ikke å foretrekke)

Walking with tigers! Nord-vest for Bangkok ligger et tigertempel som vi besøkte, her fikk vi klappe og kose med tigerne og se når de lekte sammen. En fantastisk opplevelse å få være så nærme disse utrolige dyrene. Fikk lyst til å ta med meg en hjem. Tinka hadde nok syntes at det var trivelig.

Tiger får massasje av en munk

Tiger får spise litt av Lene, telte fingrene etterpå, fremdeles 5 på hver hånd.

«Se all tigermaten!»

Elefantridning

Vi har også vært noen dager i Pattaya. Dette var en, vel, once in a lifetime opplevelse, tviler paa behovet er stort til aa komme tilbake dit… Go-go-bars på hvert hjørne og damer som ikke var født damer og mange lettkledde folk. Vi hadde noen fine dager på stranda og møtte en Stavanger-mann i speedo, men valgte aa komme oss avgaarde ganske raskt. Vi er naa i Hua Hin og saa langt virker det trivelig, mange turister og fine hotell. Bor paa et billig et i sentrum, men skal rundt aa snuse litt etter et naermere stranda i morgen. Visum til Vietnam er i boks.

Aaaah! Vi bruker for mye penger!!

Stig: «me har brukt kjempemasse penger i dag!!»

Lene: «æææææh! kor møye har me brukt??»

Stig:

*tenke*

 «me har brukt rett under 600 bat!»

 *tenke*

 «ehm, d e forresten litt øve hundre kroner, tror d ska gå greit, eg…»

Lene: «jeez…»

Kameraten til Stig, Ruben, hadde visst rett med å himle med øynene da vi fortalte om dagsbudsjettet (ca 375 NOK per pers) vårt på backpackerturen 😀

Rommet vårt 1 minutt etter vi fikk det

Fornøyd etter omelett og ris og en iced coco på en lokal kafé på vei til turistinformasjonen hvor vi fikk masse masse brosjyrer

Vi tok buss, vi er flinke