Lille Snitt har vokst seg lang og spinkel som unghunder gjør i den alderen hun er. Hun er fremdeles fantastisk,bedårende og skjønn. Minus synes fremdeles det er kjekt å underholde henne og på tur løper de og leker og herjer. Trening har det vel kanskje ikke blitt så mye av, vi har for det meste jobbet med helt grunnleggende greier sånn som kontakt, lek, og de vanlige huslige tingene. Snitt responderer veldig bra på trening og er så oppmerksom og flink. Jeg vet de er hunder, men personligheten hennes i forhold til Minus er helt forskjellig. Minus er en flott hund og prøver nok sitt beste hele tiden, men når jeg trener med Snitt er det akkurat som at jeg har kommet hjem. Ja, det høres fluffy ut, og det er det også.
For dere treningsnerder
Snitt har en egen arbeidmatrise hvor jeg lister opp alle egenskapene og atferdene. Jeg kategoriserer disse etter hvor mye vi har gjort og hvor bra det går i forhold til hvor mye vi har trent. Excelarket er programmert til å gi ut fargekoder som forteller meg hva jeg bør fokusere på til enhver tid. Jeg kan meddele at de røde atferdene bare minsker og det meste har gått over i grønt 😉 (you nerds will understand!).
Planen med Snitt er å fokusere på hoppeteknikk og grunnleggende handling og linjer, men i tillegg holde et sterkt fokus på det å oppholde seg rolig og samlet rundt ringen (da det er det som stopper Minus’ fremgang). Jeg ser hvor lett jeg kan skape meg en ny crazy-dog så Snitt får ikke være i situasjoner hvor hun bikker over. Det er et strengt regime og mister hun fokus går vi lenger vekk fra det som forstyrrer frem til hun spiser godbitene jeg har (og det pleier jo å være noe virkelig godt). Jeg forsøker å belønne minst mulig med lek i disse situasjonene, da stressnivået sannsynligvis bikker over. Leken tar jeg frem når hun er samlet for å bryte opp treningen, men ikke for å heve belønningskvaliteten.
Snitt er en helt fantastisk treningskompis, hun kobler lett inn og ut av ulike moduser og det gjør det å bryte henne utav uønsket fokus på andre ting (hunder som løper agility er jo det verste) veldig veldig enkelt. Ved å bare sørge for at hun ikke får muligheten for å gi etter for ønske om å løpe etter det hun vil, og deretter belønne masse kontakt, slipper hun taket på forstyrrelsen og jobber uforstyrret videre. Til sammenligning jobber Minus videre, men klarer ikke å slippe taket i forstyrrelsen mentalt noe som skaper utrolig høyt stress i treningen.
Bygging av hinder
Faren min og jeg har mekket noen praktiske hinder i tre. Foten kan vris slik at hinderne kan flatpakkes og med masse forsterkninger og gode løsninger er de stabile og praktiske. Hurra for samarbeid mellom ingeniørfar og -datter 🙂 Minus viser hæppy frem den første prototypen