Ufrivillig miljøtrening, høyde og slalom

Siden flyet på fredag ikke kunne lande måtte vi til Oslo for å overnatte og ta toget neste dag. Susi ble med på bussen til Oslo, på trikken og var med og vandret rundt fredags kvelden i Oslo sentrum. Hun ble greit sliten den kvelden, men oppførte seg ganske bra for det. Hun fikk litt trening på flyplassen og, for det tok omtrent 1 time hvor hun satt i buret sitt med bagasjen og ventet på å bli lastet på flyet som aldri landet på Rygge. Da jeg hentet henne ved spesialbagasjen senere så hun litt forvirret ut, men kom ut av buret, ristet seg og ble seg selv igjen. På toget hjem oppførte hun seg fint i buret, og var med ut og trente litt i Kristiansand da toget tok et langt stopp.

På søndag dro vi til agilitybanen i håp om å få måle, men hverken klubben eller dommeren hadde måleutstyr, så høyden til Susi er enda et mysterium. De jeg spurte mente for øvrig at hun skulle gå i mellom, samt dommeren, selv om han var usikker. Susi fikk trene litt agility på oppvarmingsbanen, hun hopper full høyde, men jeg ser at hun mangler muskler og mot til å gjøre det mange ganger etter hverandre. Så dette må vi jobbe mye mer på, hvis hun skal gå i stor vel og merke. Ellers hilste hun på flere folk og fikk godbiter, alt sammen så trivelig ut, og man skulle ikke tro at det var samme hunden jeg fikk med meg for over ett år siden.

Gikk deretter en stund i innhengningen ved siden av banen sammen med masse andre fremmede hunder. Jobben vi gjorde på dette området ifjor har ikke satt sine spor og det føles ut som at vi er tilbake på scratch når det kommer til hilsing på fremmede hunder. Det gikk opp og ned mens vi var der, så av og til glimter hun til med et fint hilserituale.

Siden vi så at slalomen trengte oppfriskning på agilitybanen har jeg trent slalom de 3 siste dagene med pinner jeg har stukket i bakken. Nå klarer Susi 8 pinner, men jeg er ikke fornøyd med forståelsen hennes av inngangene. Tror jeg vil gå gjennom hele 2 by 2 marakkelset igjen og se hvor forståelsen skranter.

I skrivende stund sitter jeg i Sauda og er klar for en gøyal tur opp i trekket (skitrekk for dere som ikke skjønner «trekket») med mamma og slalomskiene mine.