Valg 2017 – Sør-Rogaland Brukshund Klubb

Hei alle medlemmer av SBK!

(og andre lesere av bloggen min)

Jeg stiller til valg som leder i SBK og tenkte derfor å fortelle litt om meg selv for de av dere som ikke kjenner meg så godt fra før 🙂

Jeg er 28 år fra Stavanger, har drevet med agility, gjeting, lydighet, rallylydighet, utstilling og kursvirksomhet. Har vært medlem i klubben i 17 år og har flere instruktørutdannelser. I år skal jeg være instruktør for rekruttlandslaget i agility, noe jeg gleder meg veldig mye til.

Jeg var med som leder i Norsk Kennel Klubs Ungdom i 2 perioder for noen år tilbake, og har vært engasjert i flere organisasjoner tidligere (for eks. NITO-studentene, Norsk Agilityforening og Amnesty)

Utenom hund så jobber jeg som prosjektleder i oljebransjen og er sivilingeniør av utdannelse.

Jeg har skrevet en forkortet versjon av min CV, relatert til organisasjon og styreverv i klubber og foreninger.

SE DENNE LINKEN: organisasjons-cv

Jeg stiller til valg fordi jeg brenner for flere ting som jeg ønsker å bidra med:

Åpenhet om økonomi, planer og begrunnelse for avgjørelser gjort av styret.

For eksempel så ser vi fra balansen i fjorårets årsrapport at vi har nærmere 3 millioner i verdier, 500k i overskudd, men treningsavgifter har allikevel blitt økt med 100%, dette får meg til å stusse litt. En hundeklubb skal bruke pengene på medlemmene sine, ikke omvendt.

Samhold i klubben på tvers av hundesporter.

Uenigheter kan oppstå mellom ulike grupper i klubben.
Jeg er overbevist om at god kommunikasjon, kompromiss og kameratskap kan sørge for at vi holder disse uenighetene til et minimum.

Høyere lønn til instruktørene!

Instruktørene er noen av de viktigste vi har i klubben, høyere lønn vil gjøre det mer attraktivt å holde kurs. Slik kan vi få inn enda flere kompetente og dyktige instruktører som vil gagne SBK.

13902559_10154259544186405_1794765721694587521_n
Har dere noen spørsmål eller kommentarer til meg er det bare å ta kontakt.
Håper dere benytter stemmen deres.

Med ønsker om en trivelig helg,

Hilsen Lene Kristin Wilhelmsen

 

Handlingsendringer og fokus

I 2014 har jeg endret masse på handlingen min. Fra tidligere å kjøre Greg Derret etter beste evne, har jeg nå begynt å se utover for nye innspill og verktøy jeg kan samle til verktøykassen min. Minus og jeg har vist oss å være umulige å sette i system. Det har mange grunner.

1. Minus har ekstremt mye trøkk og power, jeg sliter med å holde følge og har funnet ut av pre-ques er vårt sterkeste kort. Jeg har derfor lagt bakbyttene på hyllen og løper det jeg kan for å alltid være i forkant.
2. Fremforbytter og threadler gjør at jeg mister flyt i banen (anatomisk sett er jeg nok laget for å løpe mest mulig rett frem)
3. Minus og jeg har ikke klart å bli enige om ven-ven og sving-sving og spesielt hvordan disse reglene er i bakbytter. Han har flikket mye vekk fra meg (sikkert pga pull n flick bakbytter) og jeg benytter nå jaakko-turns og andre blindbytter når jeg skal ha tight-turns. Dette har vist seg å fungere fint og foreløpig ikke forstyrret noe annet i handlingen min

Innføring av blindbytter.
Jeg har lenge blindbyttet Minus ut av tunneler, men har nå implementert blindbytter på strekker hvor det er slake svinger og jeg har tid til å komme meg langt foran. Blindbyttene jeg har gjort i serpentinposisjon skal revurderes da jeg virkelig ønsker samling i serpentinene mine. Minus har ikke lett for å samle seg. Å løpe fra han i slalom og mønet med blindbytter fungerer også fint.

Det viktigste er å være tydelig og ha fokus og retning i retningen neste hinder.

Fokus.
Etter mye stang-ut så har det skjedd at jeg føler det er Minus sin skyld. Det har jeg blitt bedre på nå, og vet at det alltid er min skyld hvis noe går galt. Nå handler det mye om å stole på Minus i konkurranse også, det har skjedd flere ganger i det siste at jeg følger ham for tett opp og han springer forbi et hinder fordi jeg ikke rekker serpentinen jeg hadde planlagt.

Kombinasjonen av å trene en fersk hund og en mer erfaren en har vist seg å være god. Snitt er en helt annen type hund enn Minus, men har fart og smidighet som en katt. Dett gjør at jeg i noen 180graderssvinger kommer litt for langt bak, da hun er mye mer effektiv på ground-speed i svinger enn hva Minus er. Tydeligheten jeg må benytte på henne smitter over på handlingen min med Minus og dette hjelper meg til å handle ham også på en bedre måte.

En stund har jeg følt at Minus har mistet fart, han har ligget på 4,7 m/s – 5,2 m/s i flere tilfeller og dette er for sakte. Heldigvis beviste vi i helgen at vi kan forsere baner med svinger etc på 5,5 m/s. Det lover bra.

Fokuspunkter videre for treningen med Minus:
1. løpende felt i 90 graderssvinger og slake svinger, dette forstår han ikke
2. nesedytter på vippen

Fokuspunkter videre trening for Snitt
1. løpende felt
2. nesedytter
3. slalom 12 pinner og innganger

Hoppeteknikk med begge to

Trening for Lene
1. mer styrketrening av benene
2. løpsteknikk
3. intervall i bakker
4. komme meg ut av svinger og opp i toppfart fort for å vise veien videre

Godløp fra helgen som var:


Legg merke til mitt nyinnførte blindbytte! og ingen bakbytter i hele løpet + løpende start

Lille Snitt er så flink og smidig:

The devil is in the details, and I shall be there too

Hundetrening mot konkurranse er en balansegang mellom å få til masse fine detaljer, og deretter sette dette sammen til en helhet. Og tidligere tenkte jeg at ved å trene alle detaljene til flyt og deretter trene helhet var måten å gjøre det på. Underveis i konkurreringen med Minus oppdaget jeg dessverre altfor ofte at vi ikke klarte helheten, altså konkurransene. Dette gjorde meg trist, oppgitt og lei. En logisk stemme sa at «men hvis du aldri klarer å gå en bane feilfritt på trening, hvordan kan du da forvente å få dette til i konkurranse?» Og helt riktig, det sier seg selv at rettprosenten blir lav i konkurranse hvis man har lav rettprosent på baner også i trening. Løsningen var opplagt: tren mer hele baner på trening for å få opp rettprosenten. Siden Minus er nøye grunntrent, har jeg opplevd at det er det å sette detaljene sammen til en helhet som en utfordring, og ikke detaljene i seg selv. Lenge trente jeg på å gå lengre baner, for å tyne meg selv og Minus. Resultatene har uteblitt, i tillegg begynte det å være langt mellom de fine detaljene. problemet var at vi trente mot RESULTATET og ikke på FORUTSETNINGENE for å lykkes.

Altfor ofte har jeg hatt lyst å kaste bort hele hobbyen min, gi opp, hive inn håndkleet, selge Minus, fokusere på jobb og skole, la andre ta seg av hinderhoppingen, for dette er ikke noe gøy lengre. Jeg begynte å gå av banen når vi fikk feil og når Minus bjeffet til meg. Jeg har fått tips om dette fordi «han må jo ikke få lov å ruse fra seg sånn! Han må ut av banen når det koker over!» og «slutt å belønne med leke før og etter løp, du trenger å få Minus roligere!». Vel, nei det gjør jeg ikke. Minus trenger ikke å bli roligere, han trenger ikke å slappe mer av eller å koble på hodet sitt i ringen, han trenger hvertfall ikke en handler, trener og lagkamerat som spaserer surt av banen når vi sammen SOM ET TEAM gjør feil. Minus fortjener alltid jollyballen sin i mål, og hvis han koker over er det mest sannsynligvis noe jeg har gjort som er utydelig.

Paradigmeskiftet har startet nå, og fra nå av er det de gode detaljene som teller, og Minus får jollyballen sin både før og etter løp, og han er lykkelig. Det å få lov å springe agility, i sol, på grønt gress og vise frem det man har trent på, det er så gøy og jeg vil ikke ta vekk gleden ved å forandre på noenting. Hvis det er noe vi har manglet tidligere som gjør at VI ALDRI FÅR DET TIL så er det den viktigste ingrediensen av alle for å lykkes som team: selvtillit. Selvtillit, selvtillit selvtillit. Og for å få tilbake selvtilliten skal vi ha det gøy sammen, belønne alle forsøk i konkurranse, og det som ikke er bra plukker vi ut og detaljtrener på hjemme etterpå.

Og bare én måned etter at vi forandret på fokusområdet vårt har vi klart de to siste nappene i Hopp 2 og er nå klare for Hopp 3.

Gratulerer alle med vel gjennomført landslagsuttak, neste år vil Minus være med sa han til meg i bilen på vei hjem.

Her er filmene fra helgen takk for filming Siri og Ingerid!!!), se hvor mange fine detaljer vi har klart å få til sammen:

.

.

.

.

 

Minus, en «Very Good» Border Collie

Da har Minus også satt sine poter i utstillingsringen. Han fikk premieringen blå: Very Good (Meget God) 
Hund som godt tilsvarer rasens standard, som er velbalansert og i god kondisjon. Mindre feil kan tolereres, men ingen som negativt påvirker helhetsinntrykket. Denne premieringen kan kun gis til hund av meget god kvalitet.

Bilde

Så kjekt at gjeterhunden min også er iht til FCIs rasestandard. Han fikk også en god kritikk og den kjekke kommentarer «lovely temperament». Godt han var eneste hannhund i klassen 😉

Morgenen etter fikk jeg knapt stått opp før typen hadde tatt frem saksen og raket av den flotte blå-sløyfepelsen til Minien. Nå er han så fin.

Bilde

 

På agilityfronten i Kristiansand gjorde vi det ikke noe bra. Jeg førte rett og slett feil og når jeg førte riktig tok han ikke med seg feltet eller rev en pinne. Så det har blitt terping på rc siste dagene for å refreshe det vi var så gode på ifjor.

 

Respitt 5 – 6, Ingeridtrening og kurs

Hurra – Minus hadde 50% feilfritt på respitten på søndag, og vi nærmer oss målet vi skal ha for å få lov til å kjøre langt for å konkurrere 😀 Neste helg skal verdens beste Siri (og Nola!) og jeg (og Minus!) til Bergen (yey!) for å gå kurs for Peter Holmberg (en instruktør som er med landslaget og rekrutten, meget dyktig) med temaet: maksimer farten. Blir interessant å se hva jeg må gjøre for å få opp tempoet til Minus.

Stressnivå

Jeg har grunnet en del på hvordan jeg skal få roet Minus. Og igår falt brikkene på plass. Jeg har ønsket at hundene skal elske agility og konkurranser over alt på jord, så det å belønne med det kjekkeste de vet etter løp har kommet helt naturlig. Men ved å se på Minus da han kom i mål etter første løp på søndag, så jeg at jeg bidrar til at han bikker over ved å kjøre opp belønningskvaliteten så høyt etter løp. Minus var crazy i blikket, über-glad og forsøkte å nappe og hugge til alt han trodde vi skulle leke med. Atferdene var ukontrollerte og minnet mest om overslagsatferder. I disse situasjonene er det også sannsynlig at han hopper på andre hunder for å, eh, leke med dem. Litt hardhendt… Endringen stod klart for meg: kun godbiter på konkurranse, før og etter. Derfor valgte jeg omvendt lokking før neste løp og det ga resultater det. Snitt er ikke like crazy, men skal få samme kjedelige behandling. Ingen jackpot i forbindelse med konkurranse. Jeg vet det høres søkt ut, men arbeidsengasjement er ikke et stort problem hos borderne jeg har hatt…

Agility: feltfeil, riv (han river vingen med halen!) og disk

Hopp: Feilfritt! Kun to førerfeil 🙂 

Ingerid er så grei og har laget kombinasjoner som jeg skal filme og sende til henne, og visa versa. Selv om vi har ganske like hunder, har vi ulike utfordringer det kan være sunt å få nytt syn på. Jeg har ikke fått klippet til mine kombinasjoner enda (noen som vet om en bra app til iPad?), men vi har gått kombinasjonene hvertfall.

Snitt startet også en respitt, hun får gå inn i bånd, sitte, tas av båndet på, bli litt også får hun leke. Flink valp!