… og det haglet som verst da Minus og jeg stod å trente nesedytter på Åsen idag. Jeg ønsker meg en varm innehall, med mykt kunstgress og bra belysning! Det har vært lite blogging i det siste, og det er fordi det har vært lite trening 
Minus er blitt ett år, han er endelig registrert og til helgen har Tinka og jeg planer om å gå sesongens siste konkurranser. Til våren starter jeg opp igjen med godt mot og store drømmer. Men enn så lenge har det blitt med drømmene. Resultatene har uteblitt, selv om Tinka og jeg har hatt en viss fremgang i år. Hun er uten tvil den vanskeligste hunden jeg noengang har trent og handlet.
Idag trente vi hvertfall på det vi hadde notert oss etter en av konkurransene i år. Hoppeteknikk med veldig skrå hinder, skille mellom flikk og ikke på one-jump (begge hundene flikket grovt, så jeg vet hvor svakheten ligger der 
Vi trente nesedytter med Minus og noen improvisoriske 2 av 2 på med Tinka. Spindel fikk vi gjort litt av og Minus fikk testet bend med litt høyde. Han hopper som en ku så det kan bare bli bedre 
Videre trente Tinka på å få belønning etter slalom, samt å ikke bare stikke avgårde til hinder uten at jeg faktisk beveger meg mot hinderne. (Hun har en tendens til å “låse” seg og bare ta ut)
Tinka har også fått trene på å rette seg opp i ryggen i start, samt ha fin holdning mellom kombinasjonene.
