munterhund.no

Avhengig av en hobby – når nok er nok

oktober 3, 2009 at 10:34 | In Uncategorized | 4 Comments

For det er det hundeinteressen er for de fleste av oss, en hobby. Kom over en litt interessant artikkel i nettutgaven av Aftenposten som omhandler de negative sidene ved en lidenskap.

Når denne parallellen trekkes til hundetrening har jeg flere eksempler på personer som har lagt hele selvfølelsen i disse dyra. Jeg blant dem… Noen ganger kan dette bli altoppslukende på en mye mer negativ måte enn at man bare “må ut” for å jogge 1 mil til dagen. Hunden er der hele tiden, og er et levende vesen. Man knytter seg mye mer følelsemessing til hunden enn kun et ønske om å prestere.

Ei venninne av  å fikk problemer med sin hund, den var voktende og kunne plutselig gjøre utfall mot familiemedlemmer. Hun hadde høye ambisjoner innen lydighet med denne hunden, men dens sære vaktinstinkt gjorde det vanskelig å komme noen vei. Dette knakk henne nesten totalt, hun ble utslitt og vil idag, flere år etterpå, nesten ikke prate om hunder eller det som skjedde da. Når et par ski blir ødelagte, kan man fikse dem eller bytte dem ut. Er dette akseptert i hundeverden? Alle ser på avsky med dem som har hatt 14 engelsk settere i løpet av de siste 5 årene før de endelig fant en med et gemytt de likte. Jeg ser dette som en sunnere måte å håndtere hobbyen sin på, selv om det da er ekstremvarianten.

Jeg skulle ønske at valpekjøpere hadde mye høyere krav til valpen de får hjem i hus. Det er akkurat som når man har fått valpen i armene er alle dens genetiske vanskeligheter plutselig blitt ditt problem! Slik bør det ikke være, og man burde heller ikke gjøre det beste av situasjonen og “fikse” hunden. Ei venninne sa til meg for ikke lenge siden før jeg bestemte meg angående Susi at “det er så typisk klikkertrene å forsøke å redde alle hunder!”, på daværende tidspunkt syntes jeg ikke dette passet meg, for det var ikke en hvilken som helst hund, det var Susi! Min egen lille venn… Det er når følelsene forteller det motsatte av fornuften man bør begynne å revurdere valgene man tar.

Ikke dermed sagt at man skal gi opp en valp som gjør et utfall eller ikke spiser, man må jo trene på sånt men et sted går grensa! Akkurat hvor vet jeg ikke, mener fremdeles at Susi var i grenseland, når jeg sier dette himler de fleste med øynene

Nå skal jeg glede meg over min problemfrie hverdag hvor støvsuging ikke er en nødvendighet hver eneste dag