Wee!! Pakke fra cleanrun!!! Visste ikke at border collien utenpå Manners Minderen fulgte med 
flaks!
Førjulspresang!!
Posted by Lene on desember 14, 2011
http://lenekristin.wordpress.com/2011/12/14/forjulspresang/
Minus trener lydighet
“bra-bra-bra-bra-bra-brAAA!” – sier jeg samtidig som jeg stapper frolic i trynet på Minus. Minus gomler, men stikker snuten andre retninger innimellom til tross for mine bestikkende måter å holde oppmerksomheten hans på. Den klossete unghundkroppen slenger poter veggimellom og gjør noe som ligner litt på fri ved fot, og halveis fornøyd tar jeg en lekepause. Lydighetshund? Minus?
Jeg har troen, og vi fortsetter med en økt hoppstå, hvor han også må skille på dekk kommandoene. Dette for å tidlig lære ham å alltid høre etter, og ikke bare gjenta det som ble belønnet sist. Han holder fokus bra og jeg er imponert over hvor fine hoppstå han tilbyr når jeg kommanderer dekk. Linda jabber i telefonen og Minus springer bort for å ta en frivillig tannvisning som jeg belønner ved å rope også leke med ham. Jeg tror vi kan gjøre god figur i lydighetsringen, Minus og jeg.
En lydighetshund skal kunne så mangt, og derfor hadde vi en stor apportbukk med oss som ble introdusert. Minus gjorde det samme på den som han gjør når vi har drakamp, kjekser og glefser en hel del, så jeg ble nødt til å overtale ham om at det lønner seg med et fast grep fra starten. Etter to ganske intense økter med apport-leke-apport-leke, fant Minus ut at apportbukken skulle gripes og dras i. Smart border
Ok, så har han et godt stykke igjen før han får lov til å bevege en pote over ringbåndet, men idag viste han en side jeg ikke har sett mye av før. En gjennomtenkt, smart og shapingklok hund. Han er en liten moroklum og han ser ut som om han smiler hele tiden. Jeg gleder meg til å vise frem hvor bra han er ila neste år.
Takk til Linda for bra tur og trening idag! Gode, intensive og korte økter, med nyttig diskusjon om hundetrening underveis.
Minner også om hvor viktig det er med gode venner som bryr seg, kanskje litt klisje, men det er sant! Jeg er så glad for det solide, trygge og gode nettverket rundt meg, ja, jeg mener DEG
Posted by Lene on desember 6, 2011
http://lenekristin.wordpress.com/2011/12/06/minus-trener-lydighet/
Tinkas reise
Tinka var mild og snill tispe som var familiehund frem til februar 2010, kjøpt av Alexander Strøm og deretter av meg da det viste seg at hun ikke var interessert i sau tross stamtavlen. Etter noen måneder hos meg viste hun en bra porsjon gjeterinstinkter og vi har gått gjeterhundkurs og håpte på å få tatt gjeterhundprøven på henne. Jeg trente henne i agility og lydighet og debuterte våren 2011. Hun rakk å få opprykket til LP klasse 2 og napp i agility. Vi brukte året på å samkjøre oss og siste løpene vi sprang i oktober 2011 var utrolig bra, farten, føring og hoppeteknikken satt akkurat som det skulle. Endelig hadde vi funnet tonen på konkurranser og hun kom gjennom flere baner med en tid som målte eg opp mot de beste, tross av at jeg følte hun hadde mer å gå på. Jeg er stolt av henne og forståelsen hun viste for trening, tross for at hun ikke begynte før hun var 1,5 år. Jeg skal huske henne for den fantastiske hunden hun var. En flott familiehund og en eksemplarisk treningskamerat som lærte meg utrolig mye om meg selv og border collier. Vi hadde kommet over en stor trenings- og konkurranse’kneik’ sammen og jeg lærte meg å være stolt av oss på tross av at resultatene uteble i år. Hun hadde utrolig mye bra potensiale og jeg er lei meg for at vi ikke fikk vist dette i sin helhet.
Tinka døde 25.11.2011 av ødelagt fordøyelsessystem og indre blødninger. Hun spiste i stykker leker i fleng og som regel kom de opp igjen av seg selv, eller ut andre siden. Èn bit ble dessverre liggende igjen i tarmene og skapte problemer i flere uker. Hun ble tatt til dyrlegen, uten funn 5 uker før hun døde. Hun ble svært gradvis svakere, spiste sporadisk, men gikk på do som normalt. Hun virket nesten helt frisk på agilitybanen og på tur. 23.november dro vi til dyrlegen etter at jeg hadde ringt og spurt i en 3 ukers periode om vi burde komme inn for å sjekke mer da jeg mente ting ikke var som det skulle. Fikk svar at hun sikkert bare var litt trøtt. Jeg begynte å ta meg fri fra jobb for å gå tur med henne i lyset, før jeg fant ut at vi måtte inn til vetrinærene igjen. Ga beskjed om at jeg ville de skulle ta røntgen, ultralyd og sjekke henne grundigere enn forrige gang. Og hvis de fremdeles mente hun ikke var syk ville jeg ha med antidepressiva til henne. De fant uheldigvis et ødelagt tarmsystem som var delvis blokket av en lekebit. De opererte denne ut, og jeg fikk beskjed om at hun egentlig burde vært død for lenge lenge siden. Fikk henne med meg hjem og hun ble litt bedre dagen etter. Fredag 25.11.2011 var hun bare et skall av det hun har vært. Tynn, manglet pels og nesten livløs. Det bar til dyrlegen igjen og de ga henne væske intravenøst. Jeg fikk beskjed om å dra på jobb, mens Tinka ble igjen. Jeg kommer aldri til å glemme det siste blikket hun sendte meg i dét jeg steg ut av vetrinærkontoret.
Hun sovnet stille inn den formiddagen.
Hunder kan ikke fortelle deg at de har vondt, de kan ikke peke på hvor de er skadet. Dyrleger kan repare syke dyr, men det er du som kjenner din hund best. Er du i tvil om noe er galt, krev å få den grundig sjekket. Hunder kan virke mye friskere enn hva de er, de er tapre, de vil alltid jobbe hardt for deg og dette kan være med på å skjule en syk kropp.
Farvel Tinka, din reise i denne verden slik vi kjenner den er over. Jeg vil alltid tenke på deg som den tapre, ballgale og ekstremt hengivne hunden du var.
Jeg vil også rette en oppmerksomhet til Magic Charm’s Luxerious Lily som forlot oss forrige uke, finere og galnere Cavalier King Charkes Spaniel skal du lete lenge etter.
Posted by Lene on november 27, 2011
http://lenekristin.wordpress.com/2011/11/27/tinkas-reise/
Høsten er her…
… og det haglet som verst da Minus og jeg stod å trente nesedytter på Åsen idag. Jeg ønsker meg en varm innehall, med mykt kunstgress og bra belysning! Det har vært lite blogging i det siste, og det er fordi det har vært lite trening 
Minus er blitt ett år, han er endelig registrert og til helgen har Tinka og jeg planer om å gå sesongens siste konkurranser. Til våren starter jeg opp igjen med godt mot og store drømmer. Men enn så lenge har det blitt med drømmene. Resultatene har uteblitt, selv om Tinka og jeg har hatt en viss fremgang i år. Hun er uten tvil den vanskeligste hunden jeg noengang har trent og handlet.
Idag trente vi hvertfall på det vi hadde notert oss etter en av konkurransene i år. Hoppeteknikk med veldig skrå hinder, skille mellom flikk og ikke på one-jump (begge hundene flikket grovt, så jeg vet hvor svakheten ligger der Vi trente nesedytter med Minus og noen improvisoriske 2 av 2 på med Tinka. Spindel fikk vi gjort litt av og Minus fikk testet bend med litt høyde. Han hopper som en ku så det kan bare bli bedre 
Videre trente Tinka på å få belønning etter slalom, samt å ikke bare stikke avgårde til hinder uten at jeg faktisk beveger meg mot hinderne. (Hun har en tendens til å “låse” seg og bare ta ut)
Tinka har også fått trene på å rette seg opp i ryggen i start, samt ha fin holdning mellom kombinasjonene.
Posted by Lene on oktober 10, 2011
http://lenekristin.wordpress.com/2011/10/10/hosten-er-her/
Felter og belønninger
Etter endt helg med Bodil så har det gått opp noen ting for meg:
- Løpende felter er veldig raskt, men vil får problemer med svingene og når man ønsker å plassere seg mens hunden står i ro. Har nå derfor besluttet å ha begge deler. Nesedytter og løpende. Med Tinka har jeg ikke lagt stor vekt i nesedytter, men hun har hatt noen ok 2 av 2 på. Igår tok jeg frem targeten og trente litt nesedytter (har jo trent litt på de for gøy, men aldri noe målrettet) og hun ble så bra at jeg kunne stå i de fleste posisjoner rundt henne mens hun trykket på target! Hun hadde også meget bra vektforskyvning når hun jumpet ned mot den. Så frem til 3. september så blir det nesedytter på henne. Minus sine dytter er bedre i hånda, men han virker ikke helt “klar” verken fysisk eller mentalt til å få de til når han skal hoppe ned mot target med meg på avstand. Han er dyktig, men litt vimsete.
- Bli mye mer nøye på hva som er en rett linje, skal jeg “dra” Tinka av en vegringslinje bør jeg ha en threadle i de fleste tilfeller. På respitten på søndag og trening mandag hadde hun en tendens til å søke baksiden mer, og jeg følte hun flikket. Ved de fleste tilfeller hadde hun faktisk rett og jeg må bli bedre!
- Minus: er en liten surrebass og jeg må trene mer kontakt og ro på agilitybanen. Når vi løper er det som regel bra, men han gjeter EKSTREMT mye. Han er 10 måneder og jeg håper at det også er noe som avtar litt av seg selv når han blir eldre. Men skal selvsagt trene masse på dette.
- Trene mer serpentiner og lære Tinka å se på meg selv om jeg løper en viss retning. Hun blokker gjerne og bare løper selv om jeg tar opp serpentinarmen. (belønne serparmen mer)
- Trene Tinka til å fysisk klare å hoppe høyere hinder også i bend. Her sliter hun og det skjer ganske ofte at hun bare løper forbi et hinder (spesielt på 60 – 65 cm) når det står skrått eller i sving. for meg ser det ut som at hun bare “ikke gidder”, sannsynligvis er det fordi det er tungt for henne og hoppe. Hun er også en liten border collie og litt på den tyngre siden (forsøker å slanke henne)
- Begynne å belønne mer med leke – dette får henne ut av smygemodus (men gjør henne fetere) og får henne til å holde seg nærmere meg når vi springer.
- Konkurransehåndtering: etter respitten på søndag var jeg flink, satte meg ned og skrev ned alt som fungerte og hva som kunne forbedres. Dette hjalp masse på følelsen etter løpet!!! Takk Bodil, bra tips blant mange gode
Fikk svar fra NKK at testikkelattest fra faren til Minus er OK! Så nå er det helt klart at han får bli hos meg og papirene kan ikke være langt unna.
Posted by Lene on august 16, 2011
http://lenekristin.wordpress.com/2011/08/16/felter-og-belonninger/
Hard work pays off – løpende felt
Igår stakk jeg på banen en tur igjen. Det var kjekt å treffe Siri og Kine, de var der alt og trente
Tinka fikk selvsagt prøve seg på løpende felt igjen. Denne gangen tok jeg ned hele nedgangen på bakken, kjørte litt turning games for godbit og belønnet kun steg på feltet (ikke bare stussing av og på, cred Fanny). Kjørte henne deretter rett etter planken med leke, løp ved siden av. Hadde rundt 10 repetisjoner og kun 1 feil. Tinka så i tillegg ut som at hun hadde fått tilbake selvtilliten sin! Neste økt hevet jeg derfor bommen til full høyde og kjørte henne fra begynnelsen på nedgangen. Dett gikk til 50%, 100 % på den ene siden og ikke i det hele tatt på den andre. Da tenkte jeg at jeg kunne like så gjerne forsøke hele bommen på den siden hvor hun ikke traff noen av gangene. Og jeg har aldri sett så bra treff på en BC før! Hun hadde 4 poter på feltet, to bak rundt den øverste pinnen og to helt nederst! Kjempeflinke Tinka. Kjørte en økt til og hun nailet det igjen til 100%. Glemte å nevne at jeg tok en time out på henne i 2. økta da hun hoppet etter kun å starte fra nedgangen. Jeg sa “oi-oi” og gikk og la henne og hentet Minus. Etter det hadde hoppet hun ikke feltet igjen, men det var også da jeg valgte å kjøre hele bommen i stedet for nedgangen.
Time-out
Selv om dette tilsynelatende funket meget bra på Tinka igår, ville jeg vært veldig sikker på at hunden har ekstremt mye belønningshistorikk i å gjøre atferden riktig og at det er stor sannsynlighet at hunden skjønner oppgaven. Videre valgte jeg å gi henne time-out da det koster veldig lite for henne å springe frem og tilbake på bommen.
Videre trente Tinka på 4 pinner slalom etter forskjellige hinder, raskt ut av tunnel, etter mønet som var problemet sist gang (ingen problem nå, men feilet henne for et hopp på feltet og da så hun på meg ved neste repetisjon i stedet for å søke slalom) og etter hjulet. Slalomen har blitt mye bedre. Jeg vil nå fortsette arbeide på 4 pinner mens jeg parallellt kjører henne på 6 + 6 pinner en periode før jeg setter den sammen igjen. Forhåpentligvis sitter jeg igjen med en stabil slalom og en hund som full av selvtillit eksploderer inn i slalomen!
Trente også på vippen, hun har fine 2 av 2 på, men hun velger innimellom å stoppe med 4 ben på hinderet. Jeg belønnet masse med 2 poter av, og jeg ser at når hun velger det så vipper bakparten opp når hun lander… Så vi skal jobbe med vektforskyvninger på vippa. Ikke bare fordi det er større sannsynlighet for at hun klarer å stoppe, men også fordi det så ikke spesielt ergonomisk ut når ryggen ble bøyd oppover av vippa på den måten… Sikkert derfor hun velger 4 på.
Minus
Minus fikk trene på one-jump, serpentiner på one-jump og starter. I tillegg hadde vi noen fine økter med nesedytter. Han har kraftige og fine dytter, men klarer sjeldent fler enn 3 gode etter hverandre, så vi jobber videre I tillegg trente vi på vektforskyvning på bommen samt hopp-tunnel.
Testet begge to om de ville sprunget forbi meg og inn i tunnelen, eller ikke gå inn på serpentinarmen ved tunnel etter hopp, men begge klarte dette fint kjekt å se at fokus på belønning i RZ har gitt resultater
Posted by Lene on juli 19, 2011
http://lenekristin.wordpress.com/2011/07/19/hard-work-pays-off-lopende-felt/
Sommertid!
Igår var Tinka, Minus og jeg på tur i sørmarka også en tur på agilitybanen. I sørmarka var Minus snill og trygg med alle hunder, mens Tinka var seg selv.
Tinka: trente løpende felt. Her forstår jeg ikke hva som skjer. Hos Fanny var hun KJEMPEgod og traff nærmere 100% med veldig gode treff. Vi kunne sette hinder før og etter og i sving. Nå klarer hun så vidt en strak bom uten tilfart med leke 5 meter etter… Sigh… tilbake til å trene kun nedgang til det sitter igjen. Det er vanskelig med løpende felt, for jeg klarer ikke å lese hvorfor hun gjør feil. River hun et hinder, så kan man se på hvordan hun hoppet, løper hun feil kan jeg finne handlingsfeil eller grunntreningsfeil, tar hun feil inngang på slalomen så ser jeg tvilen i blikket hennes. Men på feltene så bare løper hun uansett, og jeg føler ikke jeg får noe forvarsel om det blir bra eller dårlig. Hun kan se ubalansert ut og treffe veldig bra, eller bare helt avslappet og i balanse også hoppe over en meter. Nok klaging, skal fortsette med feltene, de glimter til og jeg VET at dette kommer til å gå veldig bra til slutt
Trent bend work med fart og midterste hinder på 30 cm. Lot alle hinderne helle ned mot midten. Trente deretter 4 pinner slalom etter bend work, ut etter strak tunnel med sving 0g ned fra mønet. Alt gikk bra utenom slalom etter mønet. Da sprang hun flere ganger rett forbi. Kan hende fordi de stod ganske tett og fordi ned fra mønet er vekten fremme, mens i slalomen må hun legge vekten bakover. Mer trening på dette!! Fant definitivt et svakt punkt der. Skal også få satt opp flere kombinasjoner med slalom i hoppeteknikkøvelser for å bygge muskler og øve henne i hva hun skal gjøre med kroppen sin.
Minus: fikk trene på bend work, samt foret ham endel for å holde siden, både høyre og venstre. Han er mye bedre på venstresiden, så skjerpings der. Ellers fikk han trene på one-jump – serpentiner, samt fremforbyttet ham av tunnelen noen ganger. Han gjorde feil én gang og blindbyttet meg her, så må fortsette å terpe på dette for ikke å lage en Tinka til
For 2 uker siden konkurrerte vi på Stav. Tinka fungerer meget bra i varmen og ellers på stevner. Eneste er endel detaljarbeid som gjenstår. Hun mistet mye selvtillit i slalomen den helga, og det må jeg få bygget opp igjen. Hver gang hun kom til slalom så sprang hun bare rett forbi… Feltene var også en katastrofe Ellers så var vi flinke på å komme oss gjennom banen uten å bomme heelt som vi har gjort tidligere. Så litt fremgang merkes og det må vi bare ta med oss Minus var en god gutt på stevne og jobber fint ved siden av ringen og klarer av og til å slappe litt av. Hadde noen episoder med kraftig ressursforsvar ovenfor huskyen til Christiane (han beskyttet CHERRYTOMATER!!!) og jeg har sagt til meg selv at hvis noe slikt viser seg hos ham så kan han få flytte. Jeg vil ha snille og greie hunder Heldigvis så er det unntakene hvor han blir sint.
Vi var deretter 4 dager på agilityleir hos Fanny Gott og Karine Hauan og det er en av topp 5 ukene jeg har hatt i år! Film kommer. Tinka fungerte igjen i varmen og kunne bare gå og gå og gå i evigheter, Fanny hjalp masse til med handlingen min og jeg har nå fått til vanskelige fremforbytter og threadler som jeg ikke fikk til før. Tinka responderer passer bra og er dyktig når jeg er dyktig. Men har nok vært for tidlig ute med fremforbyttene for hun er litt “seig” å føre og Fanny måtte rope “tidligt!” mange ganger…
Fikk også gjetet litt på kveldstid. Minus gjeter ok, han har ikke peiling, men forsøker nå, har fin og god avstand til sauen og er veldig førervár. Tinka derimot… Men skal nok få gjetet litt mer i sommer, for bonden jeg lånte sau av i fjor ringte og sa vi bare måtte gå å låne igjen
Posted by Lene on juli 14, 2011
http://lenekristin.wordpress.com/2011/07/14/sommertid/
Tinka går amokk ;)
I helgen kjørte verdens herligste Siri og jeg med bordisene våre til Bergen for å gå lp-kurs med Siv Svendsen. Får du anledningen kan jeg anbefale å gå kurs for henne! Hun er engasjerende, løsningsorientert og ser masse ting ved treningen jeg ikke har tenkt over før. Takk for god hjelp i helgen, Siv!
Jeg dro dit og sa at det eneste jeg ønsket hjelp til var motivasjon og få Tinka til å slutte med smygingen sin. Temaet for helgen var kjeding. Vi kjørte fellesøvelsene begge dagene, Tinka seg litt sammen i sitten, og satte seg opp i dekken (skjer der egentlig?) Men jeg fikk belønnet masse bra og fikk etterpå tips av Siv på hvordan jeg kunne få henne til å rette seg opp. Klikket rett og slett for at hun aktivt rettet seg opp, og deretter for at hun ble sittende rett. Dette skinte gjennom på agilitytreningen igår, da satt hun som en påle de første repetisjonene! Dessverre kom hun på at hun måtte skynde seg og jeg er litt lat på å bygge verdi for en bra bli sittende… Fellesdekken går greit, kunne gå i skjul på søndagen og hun ble liggende ut tiden. Oppsittene er enda rævva i utgangsstilling…
Videre trente vi på å få henne til å gjøre noe, hva som helst egentlig, når leken var synlig. Hun begynte smått å tilby ting, veldig smygete, men dette skal jeg jobbe videre med. Trente også på apport og innganger. På apporten skulle jeg hetse henne opp, kaste apporten og kappløpe med henne til den. I tillegg trener vi på å plukke opp fint (rundt og hente bak). Dette var kjempemoro og Tinka ble crazy. Trente også på avstand-stå fra dekk. Muskelminne er et viktig begrep å få med seg der! Dette kjenner jeg jeg skal ta med meg gjennom all trening jeg foretar meg.
Søndagen var vi nede et sted hvor det gikk geiter og Tinka smøg masse. Skal begynne å jobbe oss gjennom smygingen, altså bare fortsette å gå og først belønne når hun ” slipper opp ” og ser litt løsere ut i kroppspråket. Trente deretter på fokus i utgangsstilling. Dette ble mye bedre på den lille stunden vi brukte på det. Minus fikk også prøve seg. Han var litt rar i helgen, men kommer sikkert sterkt tilbake.
Trente agility idag, først hoppeteknikk med stuss-stuss-hjul hvor avstanden til hjulet forandret seg. Tinka på full høyde, Minus på liten. Tinka kjørte deretter stuss-stuss – slalom i forskjellige vinkler. Hun bremser bra opp, men bommer på inngangen av og til. Trene mer på dette! Begge kjørte rc på lav høyde. Minus skjønner lite, men har ganske høy treffprosent, slipper han fra lavt nede + kjører endel turning games med ham. Tinka traff kriteriet ca 50% av gangene, men bommet helt på feltet to ganger. Terpe terpe på dette!!
Minus kjørte bang game og 2 av 2 på på vippa. Han er bittelitt redd smellet, men det ble bedre idag. Begge kjørte deretter dobbeltboks. Tinka fikk fokusere på positional cue og LOP, kjørte også litt serpentiner. De har virkelig løsnet! I motsetning til forrige uke så var hun veldig dyktig, lydhør og sprang for det meste der jeg ville. Utrolig gøy at det føles så bra idag, litt rart at det veksler sånn på dagsformen. Minus kjørte også dobbeltboks. Han er, ehm, over alle hauger, men har kjempeflott holdning
Siden jeg har ferie nå så har jeg brukt MASSE tid på shaping. Minus har begynt å få til bakpartskontroll og utgangstillinger samt hoppstå. Tinka har blitt bedre på å ikke snu hodet sitt i utgangstilling samt terpet endel på hoppståen hennes. Har i tillegg begynt på neseprøven. So far so good! Igår trente vi også på ruta (glemte det, det gjorde vi i helgen også) og hadde mange kanonfine repetisjoner med kanonfart rett gjennom ruta! Har derfor begynt å se mer på ståmomentet nå.
Neseduttene til Minus er fulle av engasjement, men mangler litt på utførelse enda Jeg synes at det er en vanskelig greie og har aldri fått til flere enn 3 fine nesedutter etter hverandre med noen av hundene jeg har trent. Litt irriterende, men må jobbes mer med bare.
Posted by Lene on juni 14, 2011
http://lenekristin.wordpress.com/2011/06/14/tinka-gar-amokk/
Video av litt trening og konkurranse
Har nå slåss flere timer med data, kamera og redigeringsprogram og tilslutt fått til noen videoklipp fra konkurranse og trening
Motivasjon og sånt
Må vel innrømme at selv om jeg har høye ambisjoner så er motivasjonen nå på bunn. Det har den vært ganske mange måneder nå og det er akkurat som om jeg har glemt at hundetrening først og fremst skal være gøy. Tinka er en rar og smygete skrue som det er utfordrende å jobbe med. Hun smyger og blir fort gjetete og vanskelig/rar og føre. Minus derimot klarer mye på strak arm, som for eksempel serpentier og threadler utenså mye trening. Frustrerende og ikke se det samme hos Tinka.
Jeg skulle ønske jeg fikk vært med på flere kurs, er for øyeblikket med på Elitesatsningen til Bodil i Bergen og vi gleder oss til neste kurshelg. Ser bare at vi trenger mer oppfølging og hjelp. På strukturert tirsdag får jeg hjelp av Isabelle og Carina og dette hjelper selvsagt. Men helt ærlig så savner jeg å gå kurs for Fanny! Med Susi gikk vi 1-2 ganger i uka og av og til helgekurs. Hadde også en liten gjeng som trente og handlet likt meg som jeg trente med ofte. Det er denne kontinuiteten jeg savner! Jeg tror også det kunne vært bra for meg og oppdatert bloggen oftere, da føler man seg litt mer produktiv…
Leilighet og jobb!
Jeg har kjøpt meg leilighet i Stavanger, 3 km fra agilitybanen (såklart) og har fått meg jobb som prosjektingeniør i et oljeselskap her i Stavanger. Flytter ila neste uke og har fra imorgen 3 uker ferie, hvorav siste uken drar Siri og jeg for å konkurrere og være med på Fanny sin sommerleir i agility, hvor både hun og Karine skal være instruktører, gleder meg helt vilt og håper Tinka og jeg har blitt bedre til den tid
2 fine løp fra konkurransen i mai
Litt løpende felt
Har begynt å fjerne leken foran feltet og bytter ut med handling og hinder. Plutselig er det ikke mye felt igjen, men det jobber vi oss nok snart gjennom!
Posted by Lene on juni 9, 2011
http://lenekristin.wordpress.com/2011/06/09/video-av-litt-trening-og-konkurranse/
Great dog, shame about… yeh yeh – you know… :)
Tinka og jeg har gjort en masse i det siste! 9 løp i helgen som var resulterte i et agilitynapp og førsteplass. Alt det som var problematisk sist virket som at satt denne gangen (felthinderne, slalom og vippa).
Tinka har blitt dyktig, men vi sliter enda litt med å være samkjørte. Igår så Linda på meg da jeg løp en hoppbane og ja, Tinka gjør sitt beste og jeg kan virkelig ikke føre! Jeg har en tendens til å titte på Tinka i stedet for å vri på aksene mine. Skjerpings der. Har fått trent litt slalom med begge bikkjene og Tinka viser god fremgang.
Jeg tenker gjennom feilene vi hadde i helga og det er endel føringsfeil, men Tinka har også en tendens til bare å løpe. Hvis jeg spurter på så løper bare Tinka blindt og ser ikke hinder. Absolutt noe vi må trene på! Men i tillegg så vrir jeg for lite på aksene mine som nevnt over.
På mandag masserte jeg henne og hun virket ganske støl, spesielt forparten. Må finne en god kiropraktor i område som kan behandle henne noen ganger i året.
Minus er fremdeles en liten rakker. Springer ikke i nærheten så fort som Tinka på ag-banen, men er desto lettere å føre.
Posted by Lene on mai 26, 2011
http://lenekristin.wordpress.com/2011/05/26/great-dog-shame-about-yeh-yeh-you-know/
